Sigurd Einbu
I dagens verden er Sigurd Einbu et tema av stor relevans og interesse for mange mennesker. Opp gjennom historien har Sigurd Einbu spilt en grunnleggende rolle i samfunn, kultur og menneskers hverdag. Siden opprinnelsen har Sigurd Einbu skapt debatt, kontrovers og fascinasjon, og blitt et referansepunkt for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Sigurd Einbu, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og individet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi oppdage de mange dimensjonene og perspektivene som Sigurd Einbu tilbyr, og dermed berike vår kunnskap og forståelse av dette viktige temaet.
| Sigurd Einbu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. nov. 1866[1] Lesja[1] | ||
| Død | 10. mai 1946[1] (79 år) Dovre[1] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, sakprosaforfatter, lærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1926)[1] Gunnerusmedaljen (1934)[1] | ||
Sigurd Einbu (1866–1946) var en norsk lærer og selvlært astronom fra Dovre, kjent for funnet av en nova i stjernebildet Gemini i 1912.
Einbu gikk på lærerskole på Hamar, og arbeidet som lærer i Øyer, Vågå og Sel før han vendte hjem til Dombås.[2] Han ble tidlig interessert i astronomi, men kunne ikke ofre seg fullt for den astronomiske virksomheten før han ble utnevnt til statsstipendiat i 1908. Han var initiativtager til Norsk Novaselskap. Han fikk opprettet og drev en magnetisk målestasjon på Dombås fra 1916.
Barndomshjemmet Einbustugu er flyttet fra Lesjaskog til Dombås, og er et museum om ham.
Utmerkelser
- Lindemanns pris utdelt på Astronomische Gesellschafts møte i Jena i 1906[3]
- Atenogenes-Silva medaljen fra Sociedad Astronomica de Mexico i 1912
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning fra Nansenfondet utdelt av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1926.
- Gunnerusmedaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1934.
- Æresmedlemskap i Norsk Astronomisk Selskap i Oslo 5. mai 1938.[4][5]
Litteratur
- Stjernegransking i gamall og ny tid. 1911
- Vår sol. 1922
- Gjennem stjerneverdenen . 1 : Vor sol og dens følge. 1923
- Vår måne. 1923
- Gjennem stjerneverdenen . 2 : Melkeveiens soler : (fiksstjernene). 1924
- Beobachtungen veränderlicher Sterne I – XIV
- Bebodde verdener i nytt lys. 1928
- Soler og atom. 1930
- 250 in den Jahren 1903-1941 in Norwegen beobachtete Feuerkugeln : Errechnung der Radianten u. a.. 1942
- Dovre kommune gjennom hundreåret 1837-1937. 1949
- Lesja : litt frå den kommunale soga 1838-1938, og ymse anna. 1949
- I tillegg var han en flittig folkeopplyser med mange bidrag i tidsskrift og aviser
Referanser
- ^ a b c d e f Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sigurd_Einbu
- ^ Lars Moen (1948). «Minneord om Sigurd Einbu». Kirke og kultur; nr 7. Oslo. s. 412-418.
- ^ http://adsabs.harvard.edu/full/1906AN....172..365E
- ^ «Generalforsamling – Norsk Astronomisk Selskap». Besøkt 29. november 2022.
- ^ R. Tambs Lyche. «Sigurd Einbu : Minnetale» I: Det Kongelige norske videnskabers selskabs forhandlinger; bd 19. 1946