I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Enevold Steenblock Høyum, et emne som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, vitenskapsmenn og entusiaster. Gjennom årene har Enevold Steenblock Høyum spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket betydelige endringer i måten vi lever og forstår verden rundt oss på. Fra hans spede begynnelse til hans nåværende virkning har Enevold Steenblock Høyum satt et uutslettelig preg på historien, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i hans komplekse og spennende fortelling. Gjennom detaljert analyse og en dyptgående titt på dets mange fasetter håper vi å belyse dette emnet og tilby et helhetlig syn for våre lesere.
Enevold Steenblock Høyum | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. mai 1775[1]![]() Sauherad | ||
Død | 24. jan. 1830[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Militær grad | Kaptein (1809) | ||
Enevold Steenbloch Høyum (født 15. mai 1775, død 24. januar 1830[2]) var en norsk offiser, bonde og eidsvollsmann.
Høyum var fra Sauherad i Telemark. Han var sønn av oberst Peter Nicolai Høyum og Martha Francisca Steenbloch, og gikk selv i militærtjeneste. I 1794 ble han fenrik i Telemarkske infanteriregiment. Han avanserte etter hvert i gradene, ble kaptein i 1809. I 1814 ble han skikket til sjef over 1. divisjon av regimentets «marcherende depotbatalion» i Drammen. Fire år senere tok han avskjed.[3]
Høyum deltok i riksforsamlingen på Eidsvoll som 1. utsending fra Telemarkske infanteriregiment.[4] Han stemte med selvstendighetspartiet.[5]. Høyums segl på Grunnloven har et våpenskjold hvis opprinnelse og symbolikk visstnok ikke er nærmere undersøkt. Våpenet har i skjoldet en skråbjelke belagt med tre fembladinger eller roser. Hjelmtegnet er en fiskekrok mellom to palmegrener (usikkert).
Etter at han gikk ut av aktiv militærtjeneste drev han den tidligere futegården Søve i Holla. Høyum hadde giftet seg til gården, og døde der i 1830.