Ole Svendsen Iglerød
I dagens verden er Ole Svendsen Iglerød et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til ulike sektorer. Fra akademia til næringslivet har Ole Svendsen Iglerød blitt et tema for konstant diskusjon og økende interesse. Over tid har Ole Svendsen Iglerød vist seg å ha en betydelig innvirkning på samfunnet, og generere debatter og refleksjoner som overskrider grenser og kulturer. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Ole Svendsen Iglerød i dybden, og analysere dets implikasjoner og innflytelse på dagens verden.
| Ole Svendsen Iglerød | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. nov. 1784[1] Aremark | ||
| Død | 1. nov. 1872 (88 år) Aremark | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Svendsen Iglerød, også skrevet Ole Svensson Iglerød, Ole Iglerød Svendsen og Ole Svendsen Illerød (født 1. november 1784 i Aremark, død samme sted 1. november 1872) var en soldat, gårdbruker og eidsvollsmann fra Aremark i Østfold.
Iglerød var sønn av en gårdbruker i Aremark. I ungdomstiden gikk han på skole i Fredrikshald. Fra 1808 til 1814 var han musketer i Søndenfjeldske infanteriregiment på Fredriksten festning. I 1814 var han med i kampene mot Sverige. Han ble såret i hånden under felttoget og fikk i 1868 en pensjon på 100 spd. fra Stortinget..
Etter at han var dimittert i 1814, reiste Iglerød hjem og overtok samme året farsgården Iglerød i Aremark. Denne drev han til en sønn overtok den. Selv kjøpte han seg en annen gård i hjembygda.
Iglerød var med i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som representant fra Søndenfjeldske infanteriregiment. Han tilhørte selvstendighetspartiet. [3] Iglerød deltok også under sommerkrigen i 1814, og ble såret i hånden. Han var en av fire eidsvollsmenn som i 1864 deltok i femtiårsfesten for Grunnloven. Der skal han sammen med de tre andre ha blitt båret opp på gullstol i Rikssalen. Iglerød arbeidet gjennom årene iherdig for å få i gang nye veianlegg.
Han døde i Aremark på 88-årsdagen 1871.
17. mai 1908 ble det avduket en bauta over Iglerød på kirkegården ved Aremark kirke.
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 853
- ^ Eidsvollsmennenes plassering i salen
- ^ Ole Svendsen Iglerød fra Eidsvoll 1814
Kilder
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914, digital utgave side 853-854
- Trond Svandal: Ole Svendsen og gården Iglerød i Aremark, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 136-137. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker
- (en) Ole Svendsen Illerød – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ole Svendsen Iglerød i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Aremarking Ole Svendsen Illerød, eidsvollsmann