Peder Pederssønn Hjermann

I dag er Peder Pederssønn Hjermann et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin innvirkning på samfunnet og på ulike sider av dagliglivet, har Peder Pederssønn Hjermann blitt et tema for konstant diskusjon og debatt. Fra sin innflytelse på økonomien til sin rolle i populærkulturen, har Peder Pederssønn Hjermann blitt relevant i utallige sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Peder Pederssønn Hjermann og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, fortsetter Peder Pederssønn Hjermann å være et tema av interesse for de som ønsker å bedre forstå verden rundt dem.

Peder Pederssønn Hjermann
Peder Pederssønn Hjermann malt av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Født1. des. 1754[1]Rediger på Wikidata
Lærdal
Død25. des. 1834[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
Embete
BarnPeder Severin Pedersen Hjermann
NasjonalitetNorge
Peder Pederssønn Hjermann på Commons

Peder Pederssønn Hjermann (også kjent som Peder Hiermand) (født 1. desember 1754, død 25. desember 1834) var bonde og eidsvollsmann fra Lærdal i Sogn og Fjordane.

Hjermann var sønn av en bonde som også var lensmann i Lærdal. Han tok over farsgården på Stødno i Lærdal. I perioden 1797-1813 var han med i forlikskommisjonen, og var ellers poståpner en stund.

I 1814 var Hjermann utsending fra Nordre Bergenhus amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.[2] Der tilhørte han selvstendighetspartiet.[3]

Han døde på gården sin Stødno i Lærdal i 1834. Det er reist en minnesten over Hjermann på gården Stødno i Lærdal.[4] Sønnen Peder Severin Pedersen Hjermann møtte på Stortinget en periode. På gården er det nye hus etter ras, flom og brann.[5] Hjermann var gift med Berte Tomasdatter Dalsøyri (barnløst) og deretter med Else Sophie Sørensdatter Lem fra Årdal. Han var den femte i en rekke med navnet Per Hjermann og en rekke av hans etterkommere og innehavere av gården har hatt samme navnet. Blant etterkommerne er Per Severin Hjermann, Per S. Hjermann og Reidar Hjermann.[6][7]

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 381
  2. ^ Peder Pederssønn Hjermann Arkivert 30. april 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  3. ^ Peder Hjermand fra Eidsvoll 1814
  4. ^ Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ www.allkunne.no/. «Hjermann-slekta på Stødno - Allkunne». www.allkunne.no. Besøkt 8. september 2016. 
  6. ^ Øvre-Eide, Rasmus (1973). Stortingsval og stortingsmenn i Sogn og Fjordane 1814-1970. Sandane: Nordfjord sogelag. 
  7. ^ Hjermann, Per Severin (1961). Stødnum i Lærdal G.nr 29, br.nr 1: 300 år i same ætti. Leikanger: Ingvald Husabø Prenteverk. 

(no) Biografisk informasjon om Peder Pederssønn Hjermann i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Litteratur

  • Tallak Olsen Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
  • Arlen Synnøve Bidne: Peder Person Hiermand og garden Stødno i Lærdal, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 400-402. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker