I dagens verden har Peder Johnsen blitt et tema med stor relevans og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Peder Johnsen tatt en uventet rolle, og genererer motstridende meninger og ulike posisjoner. Det er ingen tvil om at Peder Johnsen har påvirket ulike sider av samfunnet, fra politikk til økonomi, inkludert kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Peder Johnsen og diskutere dens innflytelse i dag, så vel som dens mulige implikasjoner i fremtiden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Peder Johnsen fra flere perspektiver med mål om å bedre forstå dens omfang og betydning i dagens samfunn.
Peder Johnsen | |||
---|---|---|---|
Født | 1783[1]![]() | ||
Død | 10. juni 1836![]() | ||
Beskjeftigelse | Skipper, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge |
Peder Johnsen (født 1783, døpt 30. november, død 10. juni 1836) var en skipper og eidsvollsmann født i Dypvåg i Aust-Agder.
Johnsen var underoffiser i sjøforsvaret. En stund var han regnskapsfører ved Kristiansands verft, før han ble skipper. I 1814 var Johnsen representant fra sjødefensjonen (sjøforsvaret) til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han leverte sammen med matros Even Thorsen et forslag på vegne av mannskapene på kanonbåtene og orlogsfartøyene, om at matrosene skulle bli fritatt for verneplikt etter ett eller to år.
I Kristiansand overtok han sannsynlig Skippergata 43 da han giftet seg i 1810. Familien fikk etter hvert ni barn, og huset ble påbygget med en andre etasje i 1827. Dette huset er ett av de få hus i Kristiansand sentrum fra slutten av 1700-tallet etter mange bybranner. Huset ble restaurert i forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814-2014 og ble fredet av Riksantikvaren 1. august 2014 med stor folkefest i gaten. Huset har i dag konditori og kafe.
Johnsen døde i Kristiansand i 1836.