Christian Ditlev Adolph Arenfeldt

I dag er Christian Ditlev Adolph Arenfeldt et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Christian Ditlev Adolph Arenfeldt blitt et interessepunkt for et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på helse, økonomi eller miljø, har Christian Ditlev Adolph Arenfeldt klart å fange oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Christian Ditlev Adolph Arenfeldt, fra opprinnelsen til dens mulige implikasjoner i fremtiden.

Christian Ditlev Adolph Arenfeldt
Født13. feb. 1758Rediger på Wikidata
Flensburg
Død10. juni 1833[1]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtKristiansand kirkegård
Christian Ditlev Adolph Arenfeldt på Commons

Christian Ditlev Adolph Arenfeldt (født 13. februar 1758 i Flensborg i hertugdømmet Slesvig som var regjert av Danmark, død 10. juni 1833 i Christianssand) var en dansk-norsk offiser.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av major Balthazar Levin Arenfeldt.

Militær

Han ble kadett i 1772, sekondløytnant i 1785 og ble deretter ansatt i Norge som kaptein ved 2. smålenske regiment i 1787. To år senere gikk han over til det norske jegerkorps, hvor han i 1798 ble major. I 1806 ble han utnevnt til oberstløytnant i vesterlenske infanteriregiment, i 1810 ble han oberst og i 1811 sjef for regimentet og samtidig kommandør for festningene og batteriene i Christianssand.

Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Deretter ble han generalmajor og samme år generalløytnant, og kommanderte reservebrigaden i krigen med Sverige. Under dette felttoget deltok han i slaget ved Kjølberg bro.

Arenfeldt kommandoen over 5000 mann som utgjorde høyre fløy av kamplinjen nederst ved Glommens utløp. Da en annen avdeling av hæren foretok retrett, kom Arenfeldt og hans menn i en meget utsatt posisjon; særlig ettersom en svensk flåte samtidig ankret opp utenfor hans høyre flanke. Arenfeldt fikk ordre fra kong Christian Frederik om å angripe, men sendte den følgende beskjed i retur:

« – En offenciv for mig synes umuelig. Men jeg har svoret saavel landet som Deres Majestæt evig troskab. Den første eed aftvinger mig min erklæring ei at gaa offenciv frem. Den anden vil tvinge mig frem, om ogsaa døden staar mig for øinene.»

Kort etter fredsslutningen ble han av Carl Johan utnevnt til Kommandør med Storkors av Sverdordenen. Han avslo imidlertid den nye konges tilbud om å bli kommanderende general i Norge. I alle sine kommandoposter viste han seg innsiktsfull og dyktig og ble høyt skattet av både Frederik VI og Carl Johan.

Utmerkelser

Arenfeldt var innehaver av Dannebrogordenen[trenger referanse] og ble tildelt storkorset av Sverdordenen.[2]

Familie

Arenfeldt var gift med Pauline Charlotte Marie Harbou, datter av generalmajor Andreas Harbou. De fikk syv barn, to vokste opp; Andrea født i 1790 og Julius Friedrich født 1796. Sønnen Julius giftet seg med Petronelle Holm og kom inn som eier av lystgården Gimle gård i Kristiansand. Garden var i familiens eie frem til 1982 og er senere blitt en del av Kristiansand museum.[3]

Han døde i Christianssand 10. juni 1833.

Referanser

  1. ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som C.D.A. Arenfeldt, Dansk Biografisk Leksikon-ID C.D.A._Arenfeldt
  2. ^ Oslo militære samfunds portrettgalleri. no. 1950. s. 60. 
  3. ^ Katrin Pabst: Adolph Arenfeldt, en herremann mellom tradisjon og modernitet. Et bidrag til Gimle gårds historie, side 5, 6 og 7

Litteratur