Arkeologiåret 1738
I dagens verden har Arkeologiåret 1738 blitt et tema med stor interesse og relevans. Effekten dekker aspekter innen ulike felt, fra teknologi til helse, inkludert politikk og kultur. Det er tydelig at Arkeologiåret 1738 vekker stor interesse for dagens samfunn, og skaper debatter og refleksjoner rundt dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen og innflytelsen til Arkeologiåret 1738 i ulike livssfærer, og analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens fremtidige projeksjon.
| Arkeologiåret 1738 |
| 1736 | 1737 | 1738 | 1739 | 1740 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Arkeologiåret 1738 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1738.
Utgravninger
- Formelle utgravninger i Pompeii fortsetter.
- De første formelle utgravninger av Herculaneum starter; støttet finansielt av Karl III av Spania[1]
Fødsler
- Richard Chandler, britisk klassisk arkeolog (død 1810)
Dødsfall
- 11. juni – Caspar Bartholin den yngre, dansk medisiner og jurist som skrev flere arkeologiske verk (født 1655)[2]
- Gottlieb Siegfried Bayer, tysk filolog, historiker, sinolog og numismatiker (født 1694)
-
Caspar Bartholin den yngre
(1655–1738)
Referanser
- ^ «Herculaneum - ancient city, Italy». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 15. oktober 2020.
- ^ (no) «Caspar Bartholin den yngre» i Store norske leksikon
Autoritetsdata