En hage (fra fransk jardin , frukthage ), er et landområde der plantearter dyrkes , [ 1 ] med mulig tillegg av andre elementer som fontener eller skulpturer , for sansenes glede. På spansk ble den tidligere kalt en blomsterhage for å skille den fra hagen hvor det dyrkes grønnsaker. Adopsjonen av ordet på fransk gjorde det lettere å skille mellom ett ord og et annet.
Å lage disse frukthagene uten økonomisk formål, utelukkende for estetisk nytelse, har en lang tradisjon, og de hengende hagene i Babylon var allerede kjente , ansett som et av underverkene i den antikke verden , noe som indikerer at disse fritidsrommene siden den gang har hatt en lang historie tradisjon.
En hage kan inneholde både naturlige og menneskeskapte materialer ( Landskapsarbeid ). Vestlige hager er nesten universelt plantebaserte. Men noen typer orientalske hager, for eksempel Zen-hager, bruker dem knapt eller bruker dem ikke i det hele tatt.
Zoologiske parker , som viser dyr i simulerte naturlige habitater, ble tidligere kalt zoologiske hager .
Hagearbeid er kunsten å skape disse rommene, og følger med arkitektur , siden de er et komplement til bygninger og ofte til og med har konstruksjoner i utformingen.
Gjennom historien har hager variert ikke bare i stiler, men også i forhold til arter. Genteknologi og barnehageutvikling har gitt et stort mangfold av hybridvarianter tilpasset designkrav. Den økologiske strømmen planlegger også en hage som tar hensyn til de innfødte plantene i regionen, og tillater dermed god forvaltning av det eksisterende biologiske mangfoldet .
Elementene i en hage består av:
Naturlige forhold og materialer og mineraler:
Byggede elementer:
Hager kan klassifiseres etter bruk:
De kan også skilles ut ved sin kronologi og interesse som:
Hager kan vise spesielle typer planter:
De kan også fremheve en bestemt stil eller estetikk:
Eller være organisert på forskjellige måter:
Hagearbeidets historie er skrevet gjennom de ulike stilene eller måtene å lage hager på, som vanligvis er knyttet til klimaet på stedet der de lages, siden hver plante krever spesifikke klimatiske forhold for bedre utvikling.
Offentlige hager i store byer spiller en svært viktig rolle for å forbedre livskvaliteten til innbyggerne. WHO fastsetter minimumsgrensen for offentlige hager eller grøntområder, for byer, på 9 m²/innbygger. [ 3 ]