I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i emnet Tebusk og utforske alle fasettene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Tebusk vært gjenstand for debatt og studier innen ulike fagområder. Gjennom historien har Tebusk spilt en avgjørende rolle i menneskers liv, og påvirket måten de tenker, handler og forholder seg til omgivelsene på. Gjennom denne artikkelen skal vi se på de ulike perspektivene på Tebusk og undersøke hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi utforske dens relevans i dag og dens projeksjon inn i fremtiden. Gjør deg klar til å gå inn i den spennende verdenen til Tebusk og oppdag alt dette temaet har å tilby.
Tebusk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Camellia sinensis O. Kuntze | |||
Populærnavn | |||
tebusk | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | lyngordenen | ||
Familie | tebuskfamilien | ||
Slekt | Camellia |
Tebusk (Camellia sinensis) er en plante hvor blader og knopper brukes til å produsere te. Den tilhører slekten Camellia i familien Theaceae.
De to hovedvariantene Camellia sinensis var. sinensis og Camellia sinensis var. assamica dyrkes henholdsvis til kinesisk og indisk te. Hvit te, gul te, grønn te, oolong te, pu-erh te og svart te kommer fra disse to variantene av tebusken, men blir behandlet på ulikt vis for å oppnå varierende grad av oksidasjon, som grovt sett definerer de ulike typene.
Tebusken har vært kjent og dyrket svært lenge. Linnés navn på planta i Species Plantarum (1753) var Thea sinensis. Robert Sweet skiftet alle tidligere Thea-arter til Camellia i 1818. Navnet «sinensis» betyr «fra Kina» på latin.
Slekta Camellia fikk navnet av Linné til ære for Georg Kamel (1661-1706), en tsjekkiskfødt jesuitt, apoteker og misjonær til Filippinene som blant annet opprettet den første botaniske hagen på Filippinene.
Fire varianter av Camellia sinensis er anerkjent. Av disse blir C. sinensis og C. s. var. assamica vanligvis brukt til te. C. s. var. publimba og C. s. var. dehungensis blir iblant brukt lokalt.
Camellia sinensis stammer fra Øst-, Sør-, og Sørøst-Asia, men dyrkes nå over hele verden i tropiske og subtropiske strøk.
Camellia sinensis er en eviggrønn busk eller et lite tre som vanligvis blir trimmet til to meter eller mindre når den dyrkes for sine blader. Den har en sterk hovedrot. Blomstene er gul-hvite, 2.5-4 cm i diameter med 7 til 8 blader.
Frøene av Camellia sinensis og Camellia oleifera kan bli presset for teolje, en søt matolje.
Bladene er 4-15 cm lange og 2-5 cm brede. Friske blader inneholder cirka 4% koffein. De unge, lysegrønne bladene er best for produksjon av te, og har korte hvite hår på undersiden. Eldre blader er dypgrønne. Forskjellige blader produserer forskjellige te-egenskaper, siden deres kjemiske sammensetning er forskjellig. Vanligvis høstes knoppene og de første to eller tre bladene til videre behandling.
Camellia sinensis dyrkes hovedsakelig i tropiske og subtropiske strøk, i områder med minst 127 cm årlig nedbør. Tebusken foretrekker en næringsrik og fuktig mark under direkte eller delvis solskinn, og kan dyrkes til de amerikanske hardførhetssonene 7 til 9. Men variantene som dyrkes kommersiell kan finnes fra ekvator til Cornwall i Storbritannia. Mange av tesortene av høy kvalitet blir dyrket på store høyder, opp til 1 500 moh, hvor buskene vokser saktere og bladene dermed får en mer intensiv smak.
Tebusken vil vokse til et lite tre hvis det er uforstyrret, men dyrkede busker beskjæres til hoftehøyde for at det skal bli enklere å plukke fra dem.