Ekvator

I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Ekvator, et tema som har fanget interessen til mange mennesker gjennom årene. Siden oppdagelsen har Ekvator vært gjenstand for debatt, forskning og beundring av både eksperter og hobbyfolk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Ekvator til et så fascinerende emne, fra historien til dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom detaljerte analyser og konkrete eksempler vil vi oppdage hvorfor Ekvator fortjener vår fulle oppmerksomhet og refleksjon. Gjør deg klar til å fordype deg i den spennende verdenen til Ekvator og oppdag alt dette temaet har å tilby!

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek.

Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten. Ekvator er en tenkt linje på jordens overflate der hvor et plan (ekvatorialplanet) midtveis mellom polene skjærer gjennom jorden når planet står vinkelrett på jordens rotasjonsakse. (Gjelder også for andre planeter.) Ekvator deler dermed jorden inn i en nordlig og en sydlig halvkule. Bredden ved ekvator er 0° per definisjon. Alle dager er omtrent 12 timer lange ved ekvator. Ved vårjevndøgn og høstjevndøgn står solen i senit klokken 12 (lokaltid). Landene som ligger under ekvator har som oftest tropisk klima.

Lengden av jordens ekvator er 40 075,017 km (WGS 84).[1] Hadde jorden vært en perfekt kule, ville ekvator ha vært nøyaktig dobbelt så lang som (100 % lengre enn) parallell­sirkelen ved bredde 60°. Men siden jorden er formet som en svakt flattrykt rotasjonsellipsoide (oblat sfæroide), er ekvator bare 99,5 % lengre. Ekvator er derimot dobbelt så lang som parallell­sirkelen som ligger ved bredde 60°04′59,7′′.[1]

Land ekvator går gjennom

Se også

Referanser

  1. ^ a b «Jorden ifølge WGS 84.». Arkivert fra originalen 4. februar 2016. 

Eksterne lenker