Lyngordenen

I denne artikkelen ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Lyngordenen. Fra dets opprinnelse til dets utvikling i dag, har dette emnet fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker over hele verden. Med en rekke tilnærminger og perspektiver har Lyngordenen satt betydelige spor på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Gjennom disse sidene vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Lyngordenen til et så relevant og spennende emne, analysere virkningen og vurdere betydningen i den nåværende konteksten.

Lyngordenen
Blåbær (Vaccinium myrtillus)
Nomenklatur
Ericales
Dumort.
Populærnavn
lyngordenen
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Økologi
Antall arter: ca. 12 000
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Lyngordenen (Ericales) er en stor orden av blomsterplanter.

Beskrivelse

Gruppa inneholder trær, busker, lianer og urter. Kjøttetende arter finnes også. Blomstene er som regel femtallige, undersittende og samkronede. Med 22 familier og omtrent 12 000 arter omfatter ordenen 5,9 % av de egentlige tofrøbladete planter. Gruppa er viktig i undervegetasjonen i tropisk regnskog der de utgjør 10 % av artene og 22 % av stammene. Viktige familier i tropisk regnskog er sapodillefamilien, Lecythidaceae og ibenholtfamilien.

Lyngfamilien og nøkleblomfamilien er store familier med kosmopolitisk utbredelse. Gruppa inneholder en rekke arter som er økonomisk viktige, den aller viktigste er uten tvil tebusken (Camellia sinensis). Den inneholder også spiselige frukter, som kiwi, sharon, blåbær og paranøtt. Ibenholtfamilien har mange arter med verdifullt trevirke.

Systematikk

Cronquist- og Takhtajan-systemene hadde en orden kalt Ericales, men den hadde et langt mindre omfang. Familiene som nå er i Ericales, var plassert i tre ulike underklasser Asteridae, Dilleniidae og Rosidae, men molekylærgenetiske studier har vist at de hører sammen. I APG III- og APG IV-systemene er antall familier redusert ved sammenslåinger. Spesielt lyngfamilien og nøkleblomfamilien har nå et større omfang enn tidligere.

Lyngordenen har en basal posisjon blant asteridene der den er søstergruppa til euasteridene. Ordenen er utvilsomt en naturlig gruppe, men den indre systematikken er usikker, og en må forvente endringer i stamtreet nedenfor. Plasseringen av den parasittiske familien Mitrastemonaceae er spesielt usikker.


   lyngordenen   


springfrøfamilien (Balsaminaceae)




Marcgraviaceae



Tetrameristaceae







fjellflokkfamilien (Polemoniaceae)



Fouquieriaceae




Lecythidaceae





Sladeniaceae



Pentaphylacaceae





sapodillefamilien (Sapotaceae)




ibenholtfamilien (Ebenaceae)



nøkleblomfamilien (Primulaceae s.l.)






Mitrastemonaceae



tebuskfamilien (Theaceae)




Symplocaceae




styraksfamilien (Styracaceae)



fjellprydfamilien (Diapensiaceae)








fluetrompetfamilien (Sarraceniaceae)




kattebuskfamilien (Actinidiaceae)



Roridulaceae







Clethraceae




Cyrillaceae



lyngfamilien (Ericaceae)










Litteratur

Eksterne lenker