I denne artikkelen skal vi utforske emnet Sørblåvannymfe i dybden. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi analysere alle relevante aspekter knyttet til Sørblåvannymfe. Gjennom artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger fra eksperter på området, med mål om å gi et fullstendig og objektivt syn på Sørblåvannymfe. I tillegg vil vi trekke frem konkrete eksempler og casestudier som vil illustrere viktigheten og relevansen av Sørblåvannymfe i dag. Uten tvil vil denne artikkelen være et must å lese for alle som er interessert i å forstå fenomenet Sørblåvannymfe grundig.
Sørblåvannymfe | |||
---|---|---|---|
![]() Hannen.
| |||
Nomenklatur | |||
Coenagrion puella (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
sørblåvannymfe[1] (sørlig blåvannymfe) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Øyenstikkere | ||
Underorden | Vannymfer | ||
Familie | Blåvannymfer | ||
Økologi | |||
Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika og vestlige Asia i det sørøstlige Norge langs kysten vest til Rogaland. |
Sørblåvannymfe (Coenagrion puella) er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).
Sørblåvannymfe er utbredt i Europa og Nord-Afrika, østover til Sentral-Asia. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten, vest til Rogaland.[1]
Kjønnene er ulike. Hannen har en karakteristisk tegning på det andre bakkroppsleddet. Hunnen utseende varierer.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 32 og 50 millimeter.
Nymfen lever i næringsrike dype vann i lavlandet, med rik vegetasjon.
Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra mai til august.
Sørblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.