Kystvannymfe

Opp gjennom historien har Kystvannymfe vært et tema med stor interesse og kontrovers. Siden oppstarten har Kystvannymfe fanget oppmerksomheten til akademikere, vitenskapsmenn, kunstnere og nysgjerrige generelt. Dens innvirkning på samfunnet og folks daglige liv er ubestridelig, og skaper stadige debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Kystvannymfe, analysere dens innflytelse på forskjellige felt og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke hvordan Kystvannymfe fortsetter å være relevant i dag og hvordan den vil fortsette å markere seg i fremtiden.

Kystvannymfe
Foto: Luc Viatour
Nomenklatur
Ischnura elegans
(Vander Linden, 1820)
Populærnavn
Kystvannymfe
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenVannymfer
FamilieBlåvannymfer
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Midtøsten og Asia.
i det sørlige Norge langs kysten til Hordaland., samt i Midt-Norge.
Hannen. Oversiden av kroppen er mørk, på hodet er det to lyse, runde flekker.

Kystvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse

Kystvannymfe er utbredt i Europa, Midtøsten, gjennom Asia til Japan. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I lavlandet i det sørlige Norge, langs kysten til Hordaland. Finnes på egnede lokaliteter i Midt-Norge.

Utseende

Hodet har, på oversiden, to runde lyse blå flekker på mørk bunn. Kroppen er mørk.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 28 og 40  millimeter.

Levevis

Nymfene lever i ulike typer vann eller langtsomflytende elver med godt utviklet vegetasjon langs bredden. Finnes i lavlandet, ved kysten. Mangler inne i fjordene og i innlandet.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis over vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av mai til ut august.

Kystvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker