I dagens verden er Spydblåvannymfe et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Spydblåvannymfe blitt et tema av allmenn interesse som har skapt heftige diskusjoner og lidenskapelige debatter. Fra fremveksten til utviklingen i dag, har Spydblåvannymfe satt et uutslettelig preg på historien, noe som gjør det til et emne som er verdt å utforske i dybden for å forstå dets sanne omfang og mening i dagens verden.
Spydblåvannymfe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Coenagrion hastulatum (Carpentier, 1825) | |||
Populærnavn | |||
spydblåvannymfe[1] (vanlig blåvannymfe) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Øyenstikkere | ||
Underorden | Vannymfer | ||
Familie | Blåvannymfer | ||
Økologi | |||
Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
Utbredelse: | Europa, Asia I sørlige Norge til i Troms. |
Spydblåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).
Spydblåvannymfe er utbredt i Europa, øst gjennom Asia. Også i Sibir. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I Norge, i lavlandet og i fjellet under alpin sone, til Troms.[1]
Kjønnene er ulike. Hannen er klart blå med mørke tegninger. Eldre hanner kan få en mørkere blågrønn farge. Hunnen har en lysere, gulbeige underside, men er mørk nesten svart på oversiden.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 30 og 45 millimeter.
Nymfene lever i mindre vann, men helst i myrtjern og små dammer i lavlandet. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Arten kan enkelte steder opptre svært tallrikt og er blant de vanligste vannymfene i Norge.
Eggene legges på flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.
Flygetiden er fra mai til midten av august.
Spydblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.