I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Sumatraserov, et tema av stor interesse som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Sumatraserov er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner på folks daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Sumatraserov, med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag. Det er viktig å forstå betydningen av Sumatraserov og dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre, og det er derfor denne artikkelen søker å gi en omfattende og berikende visjon om det.
Sumatraserov | |||
---|---|---|---|
Bukk
| |||
Nomenklatur | |||
Capricornis sumatraensis (Bechstein, 1799) | |||
Populærnavn | |||
sumatraserov, fastlandsserov | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | klovdyr | ||
Familie | kvegfamilien | ||
Slekt | serovgeiter | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, bratte fjellskråninger omkring 200–3 000 moh | ||
Utbredelse: | Sørøst-Asia | ||
![]() C. s. sumatraensis utbredelse på Malayahalvøya og Sumatra | |||
Inndelt i | |||
|
Sumatraserov (Capricornis sumatraensis) er en geiteantilope i slekten serovgeiter (Capricornis) som inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae).[2] Arten består som tre underarter og regnes som sårbar[1] og endemisk for Sørøst-Asia.[1] Under beskrives nominatformen.
En relativt nylig publisert reklassifiseringsstudie av goraler og serovgeiter bekrefter definitivt at sumatraserov er en selvstendig art,[3] men det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til om arten er monotypisk, slik noen hevder,[2] eller består som flere underarter,[1] slik blant annet IUCNs rødliste hevder.[1] Skal man tro den nye reklassifiseringen av Mori, Nerva & Lovari (2019), må altså denne arten bestå som flere underarter.[3][1]
Arten utviser lite kjønnspreg, så det kan være vanskelig å se forskjell på kjønnene. Sumatraserov, som er noe mindre enn både himalayaserov (C. thar) og kinaserov (C. milneedwardsii), har en kroppslengde på cirka 140–155 cm og en skulderhøyde rundt 91 cm. Halen er kort og måler kun 8–16 cm. Horna vokser i ei bakovervendt svak bue og er relativt korte, typisk opptil cirka 23 cm lange. Arten veier cirka 85–140 kg.[2]
Pelsen er relativt lang og stri og gjennomgående mørk koksgrå til nærmest sort med et skjær av brunt noen steder. Arten har lang, stålgrå til sort man, som vokser ned nakken og over mye av ryggen på dyret. Nakken er kort og bred. Halen er sort og busket. Ekstremitetene og horna er sorte, men hodet har et hvitaktig innslag på underkjeven og to brest ansatte lange, spisse ører. To store og godt synlige duftkjertler sitter rett under øynene på dyret.[2]
På øya Sumartra i Indonesia er arten utelukkende utbredt i Barisanfjellene, som strekker seg langs den sørvestre delen av hele øya, fra nord til sør. På Malayahalvøya i Malaysia er arten fragmentert utbredt, men den er mest konsentrert i delstatene Kelantan, Perlis og Perak, samt såvidt over grensen til Thailand.[2] Habitatet består av bratte fjellskråninger som er dekket med primær og sekundærskog, typisk i høyder omkring 200–3 000 moh. Dyra eter det aller meste av planter, inkludert gress, urter, løv, kvister med blader og nøtter.[2]
Sumatraserover er territoriale og lever stort sett solitært, men den observeres også av og til å små grupper. Arten oppretter territorier som dekker de daglige behovene, som tilgang på vann, mat og skjulesteder, og vil forsvare det aggressivt mot artsfrender av samme kjønn. Bukker og geiter kan imidlertid har overlappende territorier. Territoriene markeres med avføring, urin og duftavsetninger fra de preorbitale kjertlene. Dyra er mest aktive tidlig på morgenen og sent på kvelden.[2]
Paring kan pågå året rundt, men det topper seg typisk i oktober–november. Geita går drektig i cirka 210 dager og føder normalt kun ett kje, og bare sjelden to. Avkommet avvennes først omkring ett år gamle. Geiter blir kjønnsmodne omkring 30 måneder gamle, mens bukkene typisk er omkring 30–36 måneder gamle. Forventet levetid er cirka 10 år.[2]
Inndelingen følger Mori, Nerva & Lovari (2019),[3] men det knytter usikkerhet til noen varianter.