I dagens verden har Robert Solow blitt et tema med økende betydning og interesse for ulike samfunnsområder. Både på et personlig og faglig nivå spiller Robert Solow en grunnleggende rolle i utviklingen og utviklingen av mennesker og lokalsamfunn. Gjennom historien har Robert Solow vært gjenstand for studier, debatt og analyse, og dens innflytelse strekker seg til flere disipliner, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Robert Solow på dagens samfunn, og adressere dets implikasjoner, anvendelser og utfordringer fra ulike perspektiver. I tillegg vil vi undersøke hvordan Robert Solow har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på, og hvordan dens fortsatte utvikling fortsetter å påvirke livene våre på betydelige måter.
Robert Solow | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. aug. 1924[1][2][3][4]![]() Brooklyn | ||
Død | 21. des. 2023[5]![]() Lexington | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, professor ![]() | ||
Utdannet ved | Harvard University (–1951) (akademisk grad: ph.d.)[6] James Madison High School | ||
Doktorgrads- veileder | Wassily Leontief[7] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Accademia Nazionale dei Lincei
National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[8] American Association for the Advancement of Science[8] Econometric Society (1957–2023) (Fellow of the Econometric Society)[9] | ||
Utmerkelser | 15 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Harvard Centennial Medal Presidentens frihetsmedalje (2014) (deles ut av: Barack Obama)[10] Distinguished Fellow of the American Economic Association Fisher-Schultz Lecture Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary doctorate of Pompeu Fabra University Fellow of the Econometric Society (1957)[9] John Bates Clark Medal (1961) Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (1975)[11][12] Adam-Smith-prisen (1985) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1987)[13] Q126416252 (1994)[14] National Medal of Science (1999) Æresdoktor (av: Conservatoire national des arts et métiers) | ||
Institusjoner | MIT | ||
Alma mater | Harvard University | ||
Fagfelt | Makroøkonomi | ||
Bidrag | Solow-modellen | ||
Influerer | Wassily Leontief Paul Samuelson | ||
Influert av | George Akerlof Joseph Stiglitz | ||
![]() |
Nobels minnepris i økonomi 1987 |
Robert Merton Solow (1924–2023) var en amerikansk samfunnsøkonom som er kjent for sitt arbeid om økonomisk vekst, som han fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for i 1987.
Robert Solow ble født i Brooklyn i New York City i en jødisk familie; han vokste opp i Brooklyn. I 1940 begynte han med høyere studier, men dette måtte utsettes på grunn av en tre år lang krigsinnsats.
Ettersom han talte flytende tysk, ble han del av en task force i US Army som primært skulle snappe opp, tolke, og sende tilbake tyskernes beskjeder til egen base.[15] Han var i en kortere tid i Nord-Afrika og på Sicilia, og senere i Italia til han ble dimittert i august 1945.[16] Kort etter hjemkomsten giftet han seg med sin kjæreste Barbara Lewis (døde i 2014), som han hadde kurtisert i seks måneder.[15]
I 1951 tok han doktorgrad ved Harvard University mrd avhandlingen On the Dynamics of the Income Distribution. Han var da allerede fra 1949 blitt førsteamanuensis ved Massachusetts Institute of Technology.
Solows modell for økonomisk vekst, ofte kalt Solow-Swans nyklassisk vekstmodell, er en modell som muliggjør oppdeling av den økonomiske vekstens forutsretninger i arbeidskraft, kapital og tekniske fremskritt. Med den modellen kalkylerte Solow at omkring fire femdeler av veksten i USAs produksjon pr arbeider kunne tilskrivrs tekniske fremskritt.
Siden Solows første arbeider på områdene i 1950-årene har imidlertid en rekke mer sofistikerte modeller for økonomisk vekst blitt presenterte, teorier som fører til ulike konklusjoner om årsakene til vekst.
Ves siden av hans arbeider vedrørende økonomisk vekst gav Solow også fundamentale didrag til arbeidsmarkedsøkonomien, som for eksempel lønnsfastsettelse. En rekke økonomiske konsepter bærer hans navn, som Solow-residuum (vekst), Solow-Stiglitz-effisiensbetingelse (ressursøkonomikk) og Solow-elastisitet (effisienslønnteori).
I 1961 fikk han John Bates Clark Medal, som tildeles av den amerikanske samfunnsøkonomforeningen til den beste økonomen under 40 år hvert år.
I 1987 fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.
Solow ble i 1995 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.