I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av National Academy of Sciences på det moderne samfunnet. National Academy of Sciences har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og dens påvirkning spenner over et bredt spekter av sammenhenger. Fra den kulturelle til den politiske sfæren har National Academy of Sciences satt preg på alle sider ved samtiden. I løpet av de neste sidene vil vi undersøke hvordan National Academy of Sciences har formet våre oppfatninger, atferd og relasjoner, og vurdere dens rolle i å forme verden vi bor i i dag.
National Academy of Sciences | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Stiftet | 3. mars 1863 | ||
Land | USA | ||
Hovedkontor | National Academy of Sciences Building | ||
Styreleder | Thomas Hunt Morgan (1927; 1931) | ||
Medlemskap | The National Academies InterAcademy Partnership[1] International Science Council[2] | ||
Antall medlemmer | Ca. 2 200[3] | ||
Nettsted | www.nasonline.org (en) | ||
![]() National Academy of Sciences 38°53′48″N 77°01′10″V |
National Academy of Sciences (NAS) er et amerikansk vitenskapsakademi. Medlemmer arbeider pro bono som «rådgivere for nasjon på vitenskap, ingeniørkunst og medisin.»
NAS ble grunnlagt av president Abraham Lincoln i 1863 under den amerikanske borgerkrigen for å «etterforske, undersøke og rapportere innen vitenskap eller kunst».
Akademiet har en meget sterk rolle i det amerikanske samfunn, og utføre forskning på direkte bestilling både Det hvite hus til andre offentlige institusjoner og avdelinger. NAS består (2006) av om lag 2000 medlemmer og 350 utenlandske samarbeidspartnere («foreign associates»). Av de sistnevnte er 200 nobelprismottakere. Tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) er akademiets offisielle tidsskrift.
Nordmenn som er valgt inn som foreign associate i NAS er Per Andersen (1994), Agnar Sandmo (2009), Johan P. Olsen (2011), Edvard Moser[4] (2014) og May-Britt Moser[4] (2014). Tidligere medlemmer er blant andre fysikeren Vilhelm Bjerknes, matematikeren Sophus Lie, oseanografen Bjørn Helland-Hansen, oseanografen Harald Ulrik Sverdrup og statsviteren Stein Rokkan.
Akademiet deler blant annet ut Charles Doolittle Walcott-medaljen for å stimulere forskning om liv og historie i tidsperiodene prekambrium og kambrium.