I denne artikkelen vil Le Monde bli behandlet fra et tverrfaglig og oppdatert perspektiv, for å uttømmende analysere og forstå alle aspekter knyttet til dette emnet. Det vil bli gjort en omvisning i den historiske bakgrunnen, de ulike aktuelle teoriene og tilnærmingene, samt de praktiske og sosiale implikasjonene som Le Monde innebærer. Den vil søke å tilby en fullstendig og balansert visjon som lar leseren tilegne seg omfattende kunnskap om denne problemstillingen som er så aktuell i dag.
Le Monde | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Land | Frankrike[1] | ||
Type | Dagsavis, nettavis | ||
Format | Berlinerformat | ||
Frekvens | 1 dag | ||
Grunnlagt | 18. desember 1944; 80 år siden | ||
Grunnlegger(e) | Hubert Beuve-Méry, Christian Funck-Brentano, René Courtin | ||
Utgiver | Societe Editrice Du Monde | ||
Redaktør(er) | Jérôme Fenoglio | ||
Sjefredaktør(er) | Marie-Pierre Lannelongue | ||
Språk | Fransk | ||
Ideologi | Sosialliberalisme | ||
Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
Erstatter | Le Temps | ||
Hovedkontor | avenue Pierre-Mendès-France | ||
ISSN | 0395-2037, 1284-1250, 2262-4694 | ||
OCLC | 1758539 | ||
Nettsted | www.lemonde.fr (fr) journal.lemonde.fr (fr)[2] | ||
Le Monde er en fransk kveldsavis som kommer ut daglig, med hovedkontor i Paris. Avisen hadde et opplag i 2009 på 323 089, noe som gjorde den til den fjerde største av Frankrikes riksaviser (de tre største opplagstallene hadde Le Parisien (Aujourd'hui en France), Le Figaro og sportsavisen L'Équipe.
Le Monde ble etablert av Hubert Beuve-Méry på forespørsel av general Charles de Gaulle etter at den tyske arméen ble drevet ut av Paris under den andre verdenskrig. Beuve-Méry krav for å starte på prosjektet var total redaktørmessig uavhengighet og den første utgaven kom 19. november 1944.
Internettutgaven av Le Monde har vært tilgjengelig siden 19. desember 1995. Avisens franske tittel betyr Verden.
Le Monde ble tidligere ofte beskrevet som en sentrum-venstre-avis, mens dens redaktørmessige linje kan muligens beskrives som mer moderat idag. Avisen Le Monde må ikke sammenblandes med den månedlige publikasjonen Le Monde diplomatique som Le Monde eier 51 % av.
Til tross for deres rykte for kvalitetsjournalistikk, påsto forfatterne Pierre Péan og Philippe Cohen i boken La face cachée du Monde (Le Mondes gjemte ansikt) (2003) at styreleder og ansvarlig redaktør Jean-Marie Colombani og Plenel hadde, i tillegg til andre ting, vist partitilhørighet og inngått i finansielle avtaler som gikk på kompromiss med avisens uavhengighet.
I den senere tid har avisen, som mange andre franske aviser, opplevd synkende lesertall.
Décodexer en søkemotor skapt av Les décodeurs, en del av Le Monde, for å enkelt kunne verifisere informasjon. Verktøyet ble gjort tilgjengelig 1. februar 2017, på deres nettside og som en utvidelse for bruk i nettlesere. De sier om verktøyet at det ikke er for å gi en bedømming av kvaliteten som «god» eller «dårlig», men at det skal være en lesehjelp.[3]
Bedømte nettsted blir klassifisert i fem kategorier:[3]
Prosjektet ble finansiert av Google via deres Digital Innovation Fund for pressen.[4]
Jérôme Fenoglio og Luc Bronner annonserte 10. mars 2017 en ny versjon av Décodex som tar høyde for kommentarer og kritikk rundt førsteutgaven. Denne var ikke perfekt. «Denne versjonen vil ikke merke alle tilgjengelige informasjonskilder, og isteden fokusere på nettsteder som regelmessig sprer falsk informasjon.»[5]
Den nye utgaven gikk live 16. mars 2017. Da gav Les décodeurs svar i en artikkel på kritiske spørsmål om nettstedet.[6] En annen artikkel beskriver i detalj metoden til bransjen som er skapt rundt «feilinformasjon»; misbruk av andres identitet, manipulering av fakta og bilder, skjuling av propaganda blant uskyldige artikler, skjuling av løgner og hvordan de unnslipper straffeforfølgelse. Samuel Lawrence, leder av Les décodeurs, har skrevet en artikkel hvor han forsvarer idéen om å kjempe for fakta»: «Vi kan kritisere verifikasjon av fakta, påpeke virkelighetens begrensinger, slik vi vi gjør for journalisme generelt. Er det nødvendig å sette alt i perspektiv? At alt gis av ståsted, at tro gir et ståsted hvorfra alle fakta er like gyldige? At en militant blogg kan spre mer eller mindre uverifisert informasjon daglig uten undersøkelse, kryss-sjekking og verifikasjon, av profesjonelle? Nei!»[7]