I dag er Reidar Liaklev et tema som har fanget oppmerksomheten til et mangfoldig og stadig voksende publikum. Siden fremveksten har den skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder, som politikk, vitenskap, teknologi, kultur og samfunnet generelt. Med tiden har Reidar Liaklev blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike generasjoner, siden det har klart å overskride barrierer og grenser, og blitt en grunnleggende del av hverdagen til mange mennesker. I denne artikkelen vil vi videre utforske virkningen av Reidar Liaklev og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av samtidens liv.
Reidar Liaklev | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Reidar Kristofer Liaklev 15. juli 1917 Jaren | ||
Død | 1. mars 2006 (88 år) Jaren | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper ![]() | ||
Nasjonalitet | ![]() | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter | ||
Klubb(er) | Jaren IL (1935/36–1936/37) Brandbu IF (1937/38–1938/39) Oslo IL (1939/40–1944/45) Brandbu IF (1945/46–1949/50) | ||
Nasjonale titler | Allround 1949 | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
![]() ![]() | |||
Gull | St. Moritz 1948 | 5 000 m | |
![]() | |||
Gull | Hamar S 1948 | Allround | |
Sølv | Helsingfors O 1950 | Allround | |
Konkurrerte for Brandbu Idrettsforening (1937/38–1938/39) og (1945/46–1949/50) | |||
![]() ![]() | |||
Gull | Tønsberg 1949 | Allround | |
Sølv | Drammen M 1948 | Allround | |
Bronse | Trondheim Ø 1950 | Allround |
Reidar Kristofer Liaklev (født 15. juli 1917 i Jaren, død 1. mars 2006 samme sted) var en norsk skøyteløper som representerte Brandbu Idrettsforening og vant OL-gull på 5 000 meter i St. Moritz. Liaklev var en utpreget langdistanseløper, men vant likevel ett europamesterskap allround.
Liaklev tok bronse i junior-NM 1939, hvor han vant 5 000 meteren[4], men som de fleste idrettsmenn i sin generasjon fikk han karrieren forkortet av verdenskrigen. Hans første internasjonale seniormesterskap var VM i 1947, hvor han ble nummer tre på 5 000 før han gikk seg opp fra niende- til fjerdeplass etter å ha vunnet 10 000 meter.
I de første olympiske leker etter krigen, i St. Moritz tidlig i februar 1948, vant Liaklev først 5 000 meter med tiden 8.29,4, og to dager seinere var han blant favorittene på 10 000 meter. Liaklev fikk imidlertid problemer med høyden, og måtte bryte løpet, mens svensken Åke Seyffarth – som Liaklev slo på de to lengste distansene under EM i 1947 og VM i 1948 – vant gullet.
To uker senere vant han europamesterskapet på Hamar med over ett tidspoeng på svensken Göthe Hedlund. Da VM ble avholdt i Helsingfors var Liaklev imidlertid ikke i samme form, og han endte på sjetteplass, slått med tre poeng av verdensmesteren Odd Lundberg.
I 1949 ble han norgesmester, men havnet bak Lundberg og Hjalmar Andersen på sammenlagtlistene både i EM (5.-plass) og VM (8.-plass). Året etter tok han sølv i EM i Helsingfors, etter igjen å ha vunnet 10 000 meteren. Andersen vant imidlertid de tre andre distansene og EM med over to poengs margin.
Radiokommentatoren Finn «Niff» Amundsen innførte uttrykket to etter Liaklev. Uttrykket oppsto under VM allround 1947. Før den avsluttende 10 000 meteren ledet Sverre Farstad foran Lassi Parkkinen fra Finland. Parkkinen måtte slå Farstad med 22,3 sekunder i samløp på siste par for å vinne sammenlagt. Liaklev ledet 10 000 meteren før det avgjørende paret, og Parkkinen ble sammenlignet med Liaklevs passeringstider. Gjennom hele løpet lå Parkkinen omtrent to etter Liaklev. Parkkinen gikk til slutt i mål 1,2 sekunder etter Liaklev, men 23,7 sekunder foran Sverre Farstad. Parkkinen vant sammenlagt, men Liaklev beholdt distanseseieren.
Uttrykket to etter Liaklev overlevde lenge etter at Liaklev la opp i 1950.[5]