I denne artikkelen vil vi analysere Harry Haraldsen i detalj, og utforske dens forskjellige aspekter og perspektiver. _Var1 er et mye diskutert og høyaktuelt tema i dag, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i dens forskjellige dimensjoner for å fullt ut forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder. På denne måten vil vi undersøke Harry Haraldsen fra ulike perspektiver, og tilby informasjon og analyser som gjør det mulig for leseren å få en fullstendig oversikt over dette emnet. Fra historien og utviklingen til dens praktiske implikasjoner, vil vi dykke ned i en uttømmende analyse som vil dekke alle relevante aspekter av Harry Haraldsen.
Harry Haraldsen | |||
---|---|---|---|
Født | 19. nov. 1911![]() Rjukan | ||
Død | 28. mai 1966![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper, sykkelrytter ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter sykkelsport | ||
Klubb(er) | Oslo Skøiteklub | ||
Nasjonale titler | Allround: 1940 |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
![]() | |||
Sølv | Oslo F 1938 | Allround | |
Bronse | Oslo F 1936 | Allround | |
Konkurrerte for Oslo Skøiteklub | |||
![]() ![]() | |||
Gull | Hamar 1940 | Allround | |
Sølv | Skien 1938 | Allround | |
Bronse | Gjøvik 1937 | Allround |
Harry Haraldsen (født 19. november 1911, død 28. mai 1966) var en norsk skøyteløper og syklist. Han var en av Norges beste løpere i åra før krigen, men fikk som de øvrige av hans generasjon karrieren avbrutt av krigen. Han gikk for Oslo Skøiteklub.
På skøyter ble Haraldsen nr. 3 i EM på Frogner stadion i 1936, og i EM samme sted to år seinere ble han nr. 2. Under det uoffisielle VM på Bislett i februar 1940 ble han nr. 2; beste plassering i et offisielt VM var 4.-plass i 1935. I 1940 ble han norgesmester på skøyter.
Haraldsen deltok i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936, med en 7.-plass på 1500 m som beste resultat. Han deltok også i Sommer-OL 1936 i Berlin, med 14.-plass i 1 000 meter temporitt på sykkel.
Haraldsen var blant initiativtakerne til idrettsboikotten i 1941. Han avsluttet den internasjonale karrieren med 1940-sesongen, men deltok i nasjonale stevner i de første etterkrigsårene. Han var også trener og vaktmester på Frogner stadion, og medforfatter av boken Norges flagg på seiersmasten.
42,9 – 1.31,1 – 2.15,7 – 4.56,7 – 8.34,2 – 17.54,5