Spørsmålet om Kees Verkerk er et spørsmål av stor relevans i dag, da det har implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på folkehelsen til dens konsekvenser for økonomien og miljøet, er Kees Verkerk et tema som vekker interessen til både eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Kees Verkerk, med sikte på å bedre forstå dens betydning og implikasjoner i samfunnet. Enten gjennom statistiske data, personlige vitnesbyrd eller vitenskapelige analyser, vil vi forsøke å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
Kees Verkerk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. okt. 1942[1]![]() Binnenmaas | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper ![]() | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Utmerkelser | Oscarstatuetten (1966) | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter[2][3] | ||
Høyde | 171 centimeter | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Hurtigløp på skøyter: | |||
Konkurrerte for ![]() | |||
![]() | |||
Gull | Grenoble 1968 | 1 500 m | |
Sølv | Innsbruck 1964 | 1 500 m | |
Sølv | Grenoble 1968 | 5 000 m | |
Sølv | Sapporo 1972 | 10 000 m |
Cornelis Arie «Kees» Verkerk (født 28. oktober 1942 i Maasdam) er en tidligere nederlandsk skøyteløper.
Han ble olympisk mester på 1500 meter i 1968 i Grenoble. Han har i tillegg tre OL-sølv, tatt i tre forskjellige olympiske leker, på tre forskjellige distanser. Han ble verdensmester i 1966 og 1967, og mottok Oscarstatuetten begge disse årene. I løpet av karrieren satte han åtte verdensrekorder.
Sammen med Ard Schenk og et dusin andre skøyteløpere, var han profesjonell skøyteløper i to sesonger fra 1973.
Etter at han la opp som aktiv skøyteløper, var han en tid trener for det svenske landslaget. Han møtte sin norske kone i 1972, og etter skøytekarrieren flyttet han til Hamresanden i Kristiansand.
I 1994 ga han en pokal til Norsk Dysmeliforening, som han hadde vunnet for førsteplass på 3 000 m i 1963. Bakgrunnen for dette var at han ble «veldig fascinert og rørt over at barn og unge med dysmeli, til tross for sine små kamper, var så sterke, flinke og lykkelige». Pokalen er i dag i deres eie, og blir gitt til et nytt barn/ungdom hver sommer på bakgrunn av hvem som har utmerket seg i løpet av året eller på sommerseminaret.[4]
Distanse | Tid | Dato | Bane |
---|---|---|---|
500 meter | 39,9 | 15. januar 1971 | ![]() |
1000 meter | 1.21,4 | 19. januar 1971 | ![]() |
1500 meter | 1.58,9 | 16. januar 1971 | ![]() |
3000 meter | 4.14,9 | 2. mars 1972 | ![]() |
5000 meter | 7.13,2 | 1. mars 1969 | ![]() |
10.000 meter | 15.03,6 | 26. januar 1969 | ![]() |