I dagens verden er Røstefoss kraftverk et tema som vekker stor interesse og debatt. Over tid har Røstefoss kraftverk fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og har blitt et sentralt diskusjonspunkt på forskjellige områder. Relevansen til Røstefoss kraftverk gjenspeiles i dens innvirkning på samfunnet og måten den påvirker hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Røstefoss kraftverk i dybden, analysere dets implikasjoner, dets utvikling over tid og de forskjellige synspunktene som eksisterer i saken.
Røstefoss kraftverk | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Os[1] | ||
Vassdrag | Glommavassdraget | ||
Prod.start | 1913[1] | ||
Eier | Ren Røros Strøm AS[1] | ||
Operatør | Ren Røros Strøm AS[1] | ||
Tekniske data | |||
Slukeevne | 40 m³/s[2] | ||
Fallhøyde | 9,5 meter[1] | ||
Effekt | 3 megawatt[2] | ||
Årsproduksjon | 20.4 GWh[2] | ||
![]() Røstefoss kraftverk 62°30′28″N 11°15′52″Ø |
Røstefoss kraftverk er et vannkraftverk i Os i Innlandet.
Kraftverket utnytter et fall i Glåma. Elven er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk.
Det første agregatet i kraftverket ble startet i 1913. Et tilsvarende aggregat ble installert i 1916. Installert effekt var originalt på 3,5 MW.
I 1971 ble anlegget utvidet med et påbygg og et nytt aggregat, en rørturbin på 1,5 MW
I 1986 ble den eldste delen av stasjonen revet, og det ble oppført en ny. En kaplanturbin på 3,1 MW erstatter de to eldste aggregatene. Demningen ble også revet og ombygd med nye luker.
Midlere årsproduksjon er på 20 GWh.