I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Elvekraftverk, et emne som har fanget nysgjerrigheten og interessen til mange mennesker over tid. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Elvekraftverk spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av livene våre. Gjennom en uttømmende analyse vil vi fordype oss i nyansene og dimensjonene til Elvekraftverk, og avdekke dens betydning og innflytelse på ulike områder. På samme måte vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes rundt Elvekraftverk, og dermed gi en bredere og mer fullstendig forståelse av dette svært relevante emnet.
Elvekraftverk (engelsk: Run-of-river hydro power station) er en kraftstasjon i elv hvor den kontinuerlige gjennomstrømmingen utnyttes direkte til kraftproduksjon, og vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av et reguleringsmagasin i tilslutning til kraftstasjonen. Større elvekraftverk har normalt lav fallhøyde, og nesten alltid er dam og kraftstasjon bygd i én enhet. Slike kraftverk kalles også lavtrykkskraftverk. Dette er et alternativ til magasinkraftverk og (mer spesifikt) pumpekraftverk.
Mindre elvekraftverk har oftere større fallhøyde og kun et mindre inntaksmagasin i elven. Elvekraftverk er som oftest utstyrt med kaplanturbiner.
Elvekraftverk har normalt ikke større magasiner, og man unngår dermed oppdemming av landområder og regulering av innsjøer. Kraftverket påvirker i liten grad vannføring og vanntemperatur i vassdraget.
Kraftverket er i stor grad avhengig av elvens naturlige vannføring. Det betyr høy produksjon i perioder med mye vann og liten produksjon om vinteren og i tørkeperioder. Kraften må da også produseres når det er vann i elven, i motsetning til kraftverk med egne magasin som kan utsette produksjonen til behovet er størst eller prisene høyest.
Elvekraftverk med dam vil danne hindringer for båttrafikk, tømmerfløting og fisk. Oppdemning vil også påvirke vanngjennomstrømning og avleiring av sedimenter.