Nå for tiden er Raskiftet vindkraftverk et aktuelt tema som ikke lar noen være likegyldige. Denne problemstillingen har skapt stor innvirkning på samfunnet, skapt stor interesse og vært gjenstand for debatt på ulike områder. Raskiftet vindkraftverk har lenge vært gjenstand for studier og forskning på grunn av dens betydning, og meningene om den er varierte og ofte lidenskapelige. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Raskiftet vindkraftverk og dens innvirkning i ulike sammenhenger, og tilby en bred og detaljert visjon som lar leseren bedre forstå denne svært relevante problemstillingen.
Raskiftet vindkraftverk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Norge | ||
Sted | Trysil, Åmot | ||
Prod.start | 2018[1] | ||
Operatør | Austri Raskiftet DA | ||
Tekniske data | |||
Antall turbiner | 31 | ||
Effekt | 111,6 megawatt[2] | ||
Årsproduksjon | 368.5 GWh[2] | ||
![]() Raskiftet vindkraftverk 61°11′58″N 11°48′09″Ø |
Raskiftet vindkraftverk ligger på vestsiden av Osensjøen i kommunene Trysil og Åmot i Innlandet.
Det er Norges første store vindkraftverk i innlandet. Olje- og energiministeren sto for den offisielle åpningen 12. desember 2018. Eier er Austri Raskiftet DA, som igjen er eid av Eidsiva (20%), Gudbrandsdal Energi Fornybar (20%) og Stadtwerke München (60%).
Det er installert 31 Vestas V126 turbiner på 3,6 MW hver. Rotordiameter 126 meter, tårnhøyde 117 meter. Total effekt er 112 MW. Årsproduksjon er 370 GWh.