I denne artikkelen skal vi utforske virkningen Hanestadnea kraftverk har hatt på dagens samfunn. Hanestadnea kraftverk er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og eksperter de siste årene, og har skapt en bred debatt på ulike områder. Fra sin opprinnelse til dens innflytelse på menneskers daglige liv, har Hanestadnea kraftverk markert et før og etter i måten vi lever og forholder oss til miljøet vårt på. Gjennom en detaljert analyse av nøkkelaspektene knyttet til Hanestadnea kraftverk, vil vi søke å forstå dens betydning, dens implikasjoner og mulige løsninger for å møte utfordringene den utgjør.
Hanestadnea kraftverk | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Rendalen[1] | ||
Vassdrag | Glommavassdraget | ||
Prod.start | 2012[1] | ||
Eier | Øvergaard Energi AS[1] | ||
Operatør | Øvergaard Energi AS[1] | ||
Tekniske data | |||
Slukeevne | 3.3 m³/s[2] | ||
Fallhøyde | 90,6 meter[1] | ||
Effekt | 2,5 megawatt[2] | ||
Årsproduksjon | 8.4 GWh[2] | ||
![]() Hanestadnea kraftverk 61°46′53″N 10°50′14″Ø |
Hanestadnea kraftverk er et vannkraftverk ved Hanestad i Rendalen kommune i Innlandet.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 91 meter i Hanestadnea, en sideelv til Glomma.
Installert effekt er 2,4 MW fra to francisturbiner. Årsproduksjon er 7 GWh.
Kraftverket eies av lokal grunneier.