Rørturbin
I denne artikkelen skal vi utforske Rørturbin i dybden og hvordan det har påvirket ulike aspekter av livene våre. Fra fremveksten til den nåværende utviklingen har Rørturbin vært gjenstand for studier og debatt innen ulike felt og disipliner. Rørturbin har gjennom årene skapt stor interesse og nysgjerrighet i samfunnet, og har vært en inspirasjonskilde for en rekke forskning og prosjekter. Slik sett er det fascinerende å analysere hvordan Rørturbin har påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på, samt våre mellommenneskelige relasjoner og våre daglige liv. På denne måten håper vi å tilby et fullstendig og detaljert syn på virkningen av Rørturbin på hverdagen vår.
En rørturbin (kalles også bulbturbin) er i prinsippet en horisontal kaplanturbin. Rørturbiner passer best i elvekraftverk, hvor det er stor vannmengde og lav fallhøyde. De blir ofte plassert rett i dammen, og tar på denne måten liten plass.
Rørturbinen ligger (som en ubåt) nedsenket i vannveien, vannveien er et større støpt "rør" hvor vannet som går rundt rørturbinen. Foran (oppstrøms) i rørturbinen ligger generatoren som har egen tilkomst gjennom en vertikalt sjakt, bakerst nedstrøms for generator rotoren er turbinen som også har tilkomst gjennom en sjakt og helt bakerst (nedstrøms) turbinbladene. Typisk størrelse på en rørturbin kan være fra 6 -20 meter i diameter.
For små bulbturbiner hvor det ikke er mulig å gå inn i, kan det være et bend på røret hvor akslingen kommer ut til en generator plassert på utsiden (S-turbin).
I Norge finnes det rørturbiner i flere elver, først og fremst Glomma, men også i Namsen, Drammenselva, Numedalslågen osv. De fleste av disse har generatordelen produsert av National Industri (ABB - Alstom) og turbindelen av Kværner, National og Kværner har også leverte mange rørturbiner til Sverige hvor det er mange elver som egner seg for rørturbiner.
