I denne artikkelen skal vi utforske i dybden temaet Vestbakken kraftverk og dets innvirkning på det moderne samfunn. Vestbakken kraftverk er et tema av stor relevans i dag og har skapt mye debatt på ulike områder. I løpet av de siste tiårene har Vestbakken kraftverk blitt stadig viktigere, og har påvirket både måten vi forholder oss til andre på og hvordan vi oppfatter verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Vestbakken kraftverk, fra dets historiske opphav til dets relevans i dag. Vi vil også undersøke mulige fremtidige implikasjoner av Vestbakken kraftverk og hvordan det former verden vi lever i.
Vestbakken kraftverk | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Vestre Toten | ||
Vassdrag | Glommavassdraget | ||
Prod.start | 1915[1] | ||
Eier | Vokks Kraft[2] | ||
Operatør | Vokks Kraft[2] | ||
Tekniske data | |||
Fallhøyde | 43 meter[2] | ||
Effekt | 1,2 megawatt[3] | ||
Årsproduksjon | 5.6 GWh[4] | ||
![]() Vestbakken kraftverk 60°40′03″N 10°36′05″Ø |
Vestbakken kraftverk ligger i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 42 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert to turbiner på totalt 1,2 MV. Normal årsproduksjon er på 5 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
Årstallet 1915 er preget inn i fasaden på bygget. Det er en plakat ved døren som sier "Byggeår 1986", signert Vokks Kraft.
Den opprinnelige maskininstallasjonen, to francisturbiner hver på 400kW med generatorer var i drift fra 1915 til 1983.[5]