I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Norra Bankohuset og dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i akademia, har Norra Bankohuset fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Norra Bankohuset spilt en avgjørende rolle i å forme menneskers verdier og tro, samt hvordan de forholder seg til hverandre. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Norra Bankohuset har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å forme våre oppfatninger og erfaringer i dag.
Norra Bankohuset | |||
---|---|---|---|
![]() Norra Bankohusets fasade mot Skeppsbron | |||
Land | Sverige | ||
Sted | Stockholm | ||
Historiske fakta | |||
Arkitekt | Carl Johan Cronstedt | ||
Etablert | 1772 | ||
Kart | |||
![]() Norra Bankohuset 59°19′22″N 18°04′27″Ø | |||
Norra Bankohuset er en bygning i kvartalet Proserpina på Österlånggatan 53 og Skeppsbron 42A i Gamla stan i Stockholm. Huset er oppført i 1772 etter tegninger av arkitekt Carl Johan Cronstedt. På plassen fantes det i 1585 en bygning med Källaren tre kronor.[1]
Her var på 1800-tallet riksbankens ekspedisjonslokaler lokalisert i tredje etasje. Bygningen var opprinnelig et lager for kobberplater og verdipapirer. I de nederste etasjene lå senere et seddeltrykkeri. En ny inngang, tegnet av Carl Christoffer Gjörwell kom til i 1818 i form av en gang fra hovedbygningen (Södra Bankohuset) som går over Norra Bankogränd. Denne ble i begynnelsen brukt til å frakte sedler mellom bankens kontor og seddelmagasinet og kalles på folkemunne «Suckarnas bro» siden den påminner om en bro med samme navn i Venezia.
Huset ble påbygd i 1803 og 1824 etter tegninger av arkitekt Carl Christoffer Gjörwell den yngre og ble forhøyet med en etasje.
Huset med sin slettpussede fasade har nærmest preg som et lagerbygg, men fasaden mot Skeppsbron har en enkel artikulering med brede lisener i båndrustika og frontonkronte vindusomramminger og ble tegnet av Johan Fredrik Åbom i 1856.