Fronton

I dagens verden har Fronton blitt et stadig mer aktuelt samtaleemne. Enten i akademia, politikk, mote eller teknologi, har Fronton satt spor etter seg og generert en betydelig innvirkning på samfunnet. Det er viktig å nøye undersøke hvilken innflytelse Fronton har på ulike aspekter av hverdagen og forstå hvordan den har forandret måten vi tenker, handler og forholder oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de mange dimensjonene til Fronton og dens rolle i å forme verden i dag.

Deler av frontonen på østre fasade på Parthenon.

Fronton,[1][2]engelsk kalt pediment,[3] er et triangulært felt (gavl) som dannes mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablementet) og et saltak. Det er frontoner i klassisk, nyklassisk arkitektur, vanligvis i etterligninger av greske templer, og i barokken. Det mest framragende eksempelet på fronton finnes på ParthenontempeletAkropolis i Athen, feltet her inneholder de vakreste skulpturelle detaljer. Tympanon eller det triangulære feltet innenfor frontonen, ble ofte dekorert med relieffskulpturer som viste motiver fra gresk og romersk mytologi, eller allegoriske figurer.

Bilder

Referanser

  1. ^ Broby-Johansen, R. ( 1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 122. Sitat: «Fronton (fr. fra ital. fronte, front) lille frontispice over dør, vindue, på møbel etc.»
  2. ^ «fronton», NAOB
  3. ^ «pediment (n.)», Online Etymology Dictionary

Se også

Eksterne lenker

  • (en) Pediments – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «pediment» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.