I denne artikkelen vil vi utforske temaet Carl Johan Cronstedt grundig, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Fra sin betydning i historien til dens relevans i dag, har Carl Johan Cronstedt vært gjenstand for studier og interesse for både forskere, akademikere og entusiaster. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Carl Johan Cronstedt, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunnet. Med den hensikt å gi en fullstendig og detaljert oversikt over Carl Johan Cronstedt, vil denne artikkelen fordype seg i dens mange fasetter, og tilby et bredt og berikende perspektiv for å forstå dens sanne betydning og omfang.
Carl Johan Cronstedt | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. apr. 1709[1]![]() Stockholm[1] | ||
Død | 9. nov. 1777[1]![]() Stockholm[1] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, tegner ![]() | ||
Far | Jakob Cronstedt[1] | ||
Barn | 6 oppføringer
Johan Adam Cronstedt[2]
Fredrik Adolf Ulrik Cronstedt[3] Nils August Cronstedt Sven Cronstedt Otto Gabriel Cronstedt Charlotta Cronstedt | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
Carl Johan Cronstedt, født 25. april 1709 i Stockholm, død 9. november 1779 i Stockholm, var en svensk greve, arkitekt og president i Kammarkollegium. Cronstedt regnes som oppfinner av den svenske kakkelovnen.
Cronstedt var sønn av Jakob Cronstedt og friherrinnen Margareta Beata Grundel, hvis mor tilhørte slekten De Besche, samt nevø av Carl Cronstedt. Ved Carl Johan Cronstedts fødsel, var faren kongelig hovjunkare, og ble i 1731 greve.
Da han var 20 år ble Carl Johan Cronstedt i 1729 elev hos Christopher Polhem på Stjärnsund og ble i 1733 utnevnt til hovintendent. Han foretok i 1735 en tre års reise til Tyskland, Frankrike og Italia. Da han kom hjem, studerte han bygningskunst under Carl Hårleman og ble i 1753 dennes etterfølger som överintendent. Han innehadde denne stillingen til 1767 og utførte bl.a.
I 1767 ble Cronstedt president i Kammarrevisionen og i 1769 president i Kammarkollegium. I 1739 ble han medlem av Vetenskapsakademien. En av sine største innsatser gjorde Cronstedt som konstruktør av den energiøkonomiske svenske kakkelovnen. Den 27. januar 1767 bestemte Rikets Råd, under et møte på Stockholms slott, å starte et forskningsoppdrag for å frinne fram til en type mer energibesparende ildsted til husholdningene. Ansvarlige for oppdraget ble Cronstedt og generalen Fabian Wrede. Allerede på høsten samme år presenterte de sine forslag i skriften «Beskrifning på Ny Inrättning af Kakelugnar Til Weds Besparing. Jämte Bifogade Kopparstycken. Utgifwen af Praesidenten Grefwe C.J. Cronstedt.», der de beskriver ulike typer kakkelovner med slingrende røkganger, som bedre skulle ta vare på varmen fra flammene.
Hans bibliotek og kunstsamlinger finnes bevart på Fullerö slott, der de ble samlet av hans sønn, hovintendenten Fredrik Adolf Ulrik Cronstedt (1744-1829). Han var også far til Johan Adam Cronstedt.[4]
Cronstedt ble i 1744 gift med grevinnen Eva Margareta Lagerberg. På andre halvdel av 1700-tallet var hun eier av Bergaholms gård (i nåværende Salem kommune). Ved landeveien (idag Bergaholmsvägen) ble det i 1765 reist en kvartmils milestolpe med teksten: «Uprest af Bergaholms egare C.J.C:E.M.L. 1765». C.J.C står for Carl Johan Cronstedt og E.M.L. for hans hustru Eva Margareta Lagerberg. Gjennom arv fortsatte Bergaholms säteri å være i slektens eie helt fram til 1843.[5]