I dagens verden har Schantzska huset blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, har Schantzska huset fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mest relevante aspektene ved Schantzska huset, analysere dens innvirkning på ulike områder og dens utvikling over tid. Fra opprinnelsen til den nåværende tilstanden vil vi legge ut på en spennende reise for å forstå alt Schantzska huset har å tilby.
Schantzska huset | |||
---|---|---|---|
![]() Schantzska huset til venstre | |||
Land | Sverige | ||
Sted | Stockholm | ||
Etablert | 1650 | ||
Kart | |||
![]() Schantzska huset 59°19′29″N 18°04′13″Ø | |||
Schantzska huset er en bygning på Stortorget 18 ved siden av Seyfridtzska huset i Gamla stan, Stockholm, oppført i 1650 og restaurert i 1905. Huset har fått sitt navn etter byggherren, den kongelige sekretæren Johan Eberbard Schantz.[1]
Bygningen har en gavl av tysk-nederlandsk type, som kalles den nordiska renessansestilen. Gavelen er en så kalt trappegavl, utsmykket med dekorative ankerjern og skulpturdetaljer. Kalksteinsportalen er dekorert av Johan Wendelstam med liggende romerske krigere, datert til 1650. Innredninger er fra 1600- og 1700-tallet.
Over portalen finnes en inskripsjon på tysk, den er fra Salmenes bok 37:5, Befiehl dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn, er wirds wohl machen.
Det finnes en myte om dette huset, som handler om antallet steiner rundt vinduene. Om man teller ser man at antallet er 94 og det fortelles at disse 94 steiner skal minne om de 94 personer som ble halshugget ved Stockholms blodbad i 1520, steinenes tilknytning til de henrettede har dog ingen reell historisk forankring.