I dagens verden har Riksplan blitt et stadig mer aktuelt og nærværende tema i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Riksplan blitt et grunnleggende element i menneskers daglige liv, og påvirker ulike aspekter som økonomi, politikk, kultur og måten vi forholder oss til andre på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj viktigheten av Riksplan, dens implikasjoner og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi analysere dens innflytelse på ulike områder for bedre å forstå dens relevans i dag.
Riksplan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Oppkalt etter | Riksdagshuset i Stockholm | ||
![]() Riksplan 59°19′41″N 18°04′10″Ø | |||
Riksplan er plassen mellom Riksdagshuset og Norrbro på Helgeandsholmen i Stockholm.
Navnet Riksplan ble fastsatt i 1925 for den åpne plassen mellom Riksdagshuset og Norrbro. Plassens utseende har blitt diskutert livlig helt siden Riksdagshusets innvielse i 1905. I forbindelse med Riksdagshusets om- og tilbygging i 1980–1983 ble det også foretatt arkeologiske utgravninger her, den midlertidige gropen ble snart kalt for Riksgropen. Dagens utseende ble skapt i 1983, der gangveienes retning kan knyttes til den opprinnelige bebyggelsens retning på Helgeandsholmen. I det nordøstre hjørnet av Riksplan finnes hoffstallens gamle forkrybbe i marmor, som har stått i Nicodemus Tessin d.y.s kongelige stall på Helgeandsholmen.
På Riksplan finnes også en obelisk av glass, den fungerer som lysinnslipp for Medeltidsmuseet som ligger under Riksplan. På obeliskens fire sider er følgende tekst av Alf Henrikson inngravert:
Tusenårig är detta land
Stränder höjdes ur havet
Sund blev smala strömmar
Stockholm är Mälarens lås.
![]()