I dagens verden er Nihon Hidankyō et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både i den faglige og den personlige sfæren har Nihon Hidankyō skapt debatter, diskusjoner og dype refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunnet. Etter hvert som teknologien og globaliseringen går frem, har Nihon Hidankyō blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike felt, fra økonomi til politikk, kultur og psykologi. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Nihon Hidankyō og dens innflytelse på livene våre, samt fremtidige implikasjoner det kan ha.
Nihon Hidankyō | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Stiftet | 10. august 1956[1] (Nagasaki) | ||
Land | Japan | ||
Hovedkontor | Shibadaimon | ||
Adresse | 東京都港区芝大門1丁目3-5ゲイブルビル9階 | ||
Generalsekretær | Sueichi Kido | ||
Utmerkelser | Seán MacBrides fredspris (2003)[2] Nobels fredspris (2024) (tema for: 2024 Nobel Peace Prize)[3][4][5] | ||
Nettsted | www.ne.jp (ja) www.ne.jp (en) | ||
![]() |
Nobels fredspris 2024 |
Nihon Hidankyō (eller The Japan Confederation of A- and H-Bomb Sufferers Organizations[6]) er en japansk organisasjon stiftet av overlevende atombombeofre (hibakusha) i 1956.[6] Organisasjonen arbeider mot utbredelse av og for avskaffelse av atomvåpen.[6][7]
Organisasjonens mål er å presse japanske myndigheter til å gi støtte til ofre, og å jobbe opp mot internasjonale myndigheter for avskaffelse av atomvåpen.[8]
Nihon Hidankyō ble stiftet i 1956 som en grasrotbevegelse av overlevende ofre etter atomvåpenangrepet mot Hiroshima og Nagasaki 6. og 9. august 1945.[6][9]
Organisasjonen mottok Nobels fredspris i 2024 «for sine forsøk på å oppnå en verden fri for atomvåpen» og «for å demonstrere gjennom vitneforklaring at atomvåpen aldri må brukes igjen».[6]