Zamora-La Coruña-linjen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Martin Gil- viadukten . | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Plass | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | Spania | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Beskrivelse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fyr | Jernbane | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
System | Iberisk bredde | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Åpning | 1958 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Start | Zamora | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Slutten | La Coruna | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tekniske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lengde | 453,00 km _ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
veier | Den eneste bortsett fra mellom Santiago de Compostela og La Coruña | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
sporbredde | 1668 mm _ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrifisering | Bare mellom Santiago de Compostela og La Coruña | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sikkerhetssystemer |
BAB med CTC BLAU med CTC BAU med CTC | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Topphastighet | 125 km/t - 200 km/t | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eieren |
RENFE (1958-2004) Adif (nåværende) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utnyttelse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstand | I bruk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Operatør | Renfe-operatør | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Opplegg ? | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Zamora- La Coruña- linjen er en 453 kilometer lang jernbanelinje som tilhører det spanske jernbanenettet . Den forbinder Meseta med Galicia i sør, og går gjennom provinsene Zamora , Orense , Pontevedra og La Coruña . Følger Adifs katalogisering er linje 822. [ 1 ]
Den ble åpnet for trafikk i sin helhet av RENFE i 1958 etter lange og komplekse arbeider som varte i mer enn tretti år og ble påvirket av forskjellige historiske omskiftelser. [ 2 ] Høyhastighetslinjen Olmedo-Zamora-Galicia bygges for tiden i denne korridoren .
Historien til linjen kan finnes i forskjellige lovbestemmelser utstedt av regjeringen i 1855 og 1857 som vurderer en radiell rute mellom Madrid og havnen i Vigo gjennom Zamora og Orense. [ 3 ] Byggingen av General del Norte -linjen som nådde Medina del Campo i 1860 og ble knyttet til Madrid i 1863 gjorde at Zamora kunne nås året etter . Med dette var det allerede mulig å fortsette til Orense. Dette var imidlertid ikke tilfelle, siden en ingeniørkommisjon 25. april 1864 utstedte en resolusjon som på det sterkeste frarådet nevnte utvidelse, basert på to hovedårsaker: en svært ugunstig orografi og fraværet av mellomliggende befolkningssentre som oversteg 2000 innbyggere. . [ 4 ] Det ble også påpekt, som et alternativ, at en utvidelse mot nord, via Astorga , ville tillate forbindelse med inngangen til Galicia fra nord, slik at avkortningen mot sør bare ble 20 kilometer. Kommisjonen reflekterte at Orense-Zamora-seksjonen kan være en av "de vanskeligste i Spania, inkludert de fra nedstigningen fra Pajares-havnen på Asturias-jernbanen." [ 4 ] Stilt overfor et slikt perspektiv valgte regjeringen å skrinlegge prosjektet.
I 1926, midt under diktaturet Primo de Rivera , ble Guadalhorce-planen godkjent, som forsøkte å forbedre jernbanenettet ved å opprette nye jernbanelinjer og i prosessen redusere arbeidsledigheten takket være offentlige arbeider. [ 5 ] Dermed ble forbindelsen fra Zamora til Orense gjenfødt, som ville bli utvidet til Santiago de Compostela og La Coruña , siden Vigo allerede var forbundet med Orense. Godkjente Zamora-La Coruña, arbeidet begynte året etter. [ 5 ] De ble delt inn i fire seksjoner: Zamora-Puebla de Sanabria, Puebla de Sanabria-Orense, Orense-Santiago de Compostela og Santiago de Compostela-La Coruña. José Fernández-España Vigil, som døde kort tid etter at arbeidet startet i en bilulykke, var linjens sjefsingeniør.
Likevel fortsatte ruten å skape tvil drevet av opphevelsen av Guadalhorce-planen etter proklamasjonen av Den andre republikken i 1931 og konsekvensene av den økonomiske krisen i 1929 . [ 5 ] Det manglet faktisk ikke meninger som José Eugenio Ribera som mente at konstruksjonen hadde en overdreven kostnad for de offentlige kassen og en uklar fordel. [ 5 ] Alt dette resulterte i en reduksjon i utgifter og stans i arbeidene, noe som skapte et viktig klima av spenning mellom arbeiderklassen og regjeringen som resulterte i protester, demonstrasjoner og streiker der en arbeider til og med døde. [ 2 ] Under press fra regjeringen valgte den å tillate videreføring av arbeidene, men overførte finansieringen til lokale administrasjoner (byråd og råd), noe som reduserte byggetakten betydelig, som endte opp med å stoppe helt etter eksplosjonen. borgerkrigen i 1936.
Etter krigen utstedte den nye frankistiske regjeringen et dekret datert 9. november 1939 der den ga ordre om å gjenoppta arbeidene snarest, samtidig som de kvalifiserte dem som fortrinnsrett. [ 5 ] Arbeidsstyrken som ble ansatt i arbeidet ble forsterket av republikanske fanger dømt til tvangsarbeid, som økte rekkene av carlanes, [ 6 ] navnet gitt til arbeiderne i linjen, på grunn av vognen de brukte til å transportere få eiendeler de hadde. [ 2 ] Litt etter litt ble noen av de mest fremragende infrastrukturene på ruten fullført, som Padornelo-tunnelen på 5,8 km eller viadukten over Teja-elven. Den 14. april 1943 ble strekningen mellom Santiago og La Coruña innviet, som ble fulgt av Zamora-Puebla de Sanabria-seksjonen, den 23. september 1952, Orense-Carballino, den 1. juli 1957 og til slutt Carballino Orense , den 8. september 1958. Samme dag innviet en konvoi ledet av et Alco 1801 -lokomotiv linjen i sin helhet i nærvær av en rekke myndigheter, inkludert diktatoren Francisco Franco . [ 7 ] De konkluderte dermed noen faraoniske arbeider, på mer enn tre tiår som hadde krevd 15 000 mann, 14 viadukter, 182 tunneler, 692 000 kubikkmeter betong og fjerning av mer enn 19 900 000 kubikkmeter jord, alt med ganske usikre midler og med høy arbeidsulykkefrekvens. [ 7 ]
På begynnelsen av det 21. århundre gjennomgikk delen Santiago-La Coruña viktige modifikasjoner som en del av arbeidet med høyhastighetslinjen Olmedo-Zamora-Galicia . Den ble brettet ut og senere elektrifisert på 25 KV. Det er fortsatt iberisk sporvidde, men flerbrukssviller ble brukt for å lette en konvertering til internasjonal sporvidde. Arbeidene startet i 2001 og ble fullført i 2011.
Linjen mellom Zamora og La Coruña er en 453 kilometer lang strekning med enkeltspor i iberisk sporvidde (1 668 mm) uten elektrifisering, bortsett fra strekningen Santiago de Compostela-La Coruña, som er dobbeltsporet elektrifisert ved 25 KV. Den bruker tre typer blokader langs ruten, alle med CTC (Centralized Traffic Control. Mellom Medina del Campo og Puebla de Sanabria, Automatic Release Blockade on a single track (BLAU), mellom Puebla de Sanabria og Santiago de Compostela, Single Spor automatisk blokade (BAU) og mellom Santiago de Compostela og La Coruña, Banalized Automatic Blockade (BAB) [ 8 ]
Maksimal hastighet tillatt for det meste av strekningen er 140 km/t. [ 8 ] Denne verdien reduseres mellom Puebla de Sanabria og Zamora, hvor det ikke er mulig å overstige 125 km/t, og økes spesielt i den siste delen av linjen, mellom Santiago de Compostela og La Coruña, hvor togene kan nå 200 km/t. [ 8 ]
Zamora er utgangspunktet for en svingete rute som snart når sin første vanskelighet: San Lázaro urbane tunnel under byens nabolag med samme navn. Kortere er neste tunnel, under skogen til Valorio. Bort fra den urbane kjernen tar linjen en nordvestlig orientering som den vil opprettholde til Puebla de Sanabria. Ved å nå Esla-reservoaret møter ruten et av de mest fremragende ingeniørarbeidene: den 479 meter lange Martín Gil-viadukten , bygget i betong og brukt til å overvinne en nivåforskjell på 110 meter. Selv om den er mindre spektakulær, skiller Vertillo-viadukten seg også ut med sine 16 buer og sine 213 meter for å overvinne Vallones-strømmen og en provinsvei og deretter Truchas-strømmen med 15 buer. Kilometerpunktet 106,90 markerer ankomsten til Puebla de Sanabria og begynnelsen på en av de mest komplekse delene av linjen, med en rekke tunneler som kulminerer nær grensen mellom Castilla y León og Galicia med tunnelen til Padornelo på nesten 6 kilometer. , den lengst aktive av det klassiske nettverket. [ 9 ]
Allerede i provinsen Orense, etter å ha passert Canda-tunnelen, begynner linjen en bratt nedstigning, hvor den på litt over 100 kilometer går fra 1105 meters høyde til 133 meter fra hovedstaden Ourense. Tro mot sin profil, fortsetter ruten å samle en rekke ingeniørarbeid. Den mest bemerkelsesverdige, på grunn av lengden, er Corno-tunnelen, som er 2491 meter lang. I retning Santiago de Compostela går ruten inn i provinsen Pontevedra før den når byen Compostela og drar nordover mot sin endelige destinasjon. Nye viadukter og lange tunneler gjør det lettere å komme til La Coruña , og unngår buktningene til den opprinnelige ruten, som igjen tjente et større antall byer.
Infrastrukturen er preget av ulik trafikk på grunn av det faktum at ruten gjennom León , som har elektrifisering, vanligvis foretrekkes som et mellomsteg til Galicia fra Madrid ved bruk av Zamora-Orense-delen . Mye høyere er trafikken på den galisiske delen av linjen, spesielt mellom La Coruña og Santiago de Compostela, som tillater mye høyere hastigheter enn resten av ruten.
Mye av linjen ble brukt av langdistansetog, både Alvia og Trenhotel , som forbinder Galicia med Madrid og Alicante frem til innvielsen av HSL mellom Orense og Santiago, samt mellom Zamora og Pedralba, og neste innvielse av den siste seksjon mellom Pedralba og Taboadela. Hotelltoget som koblet Madrid og Galicia har blitt omdirigert gjennom León, og det sirkulerte langs Atlanterhavet mellom Madrid og Ferrol til det ble undertrykt i mars 2020 på grunn av COVID-19-pandemien. Når det gjelder Media Distancia- togene , betjenes den av linje 18 mellom Valladolid og Puebla de Sanabria, den regionale linjen mellom Orense og Santiago de Compostela, og linje 1, mellom Vigo og La Coruña.
Den har også godstrafikk , spesielt mellom Orense og La Coruña, med et gjennomsnitt på mellom to og fem daglige tog ifølge data fra 2010. [ 10 ]