I dag er Lærdalske lette infanterikompani et problem som berører et stort antall mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Lærdalske lette infanterikompani blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Enten det er i den personlige, familie-, jobb- eller sosiale sfæren, påvirker Lærdalske lette infanterikompani menneskers liv på forskjellige måter. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Lærdalske lette infanterikompani og diskutere ulike perspektiver og løsninger for å løse dette viktige problemet i dag.
Det Lærdalske lette infanterikompani også kjent som Leirdalske lette Infanterie Compagnie var en norsk militæravdeling opprettet i 1801 som Leirdalske Skiløbercompagnie, skiftet navn til infanterikompani året etter.[1] Avdelingen deltok i krigshandlingene i 1808 og 1814.[2] Til 1811[3] ble kompaniet ledet av den danske offiseren Wilhelm Jürgensen som få år tidligere hadde ledet en straffeekspedisjon mot lærdølene som nektet å gjøre militærtjeneste. Våren 1808 marsjerte avdelingen fra Lærdal til Hedmark og deltok blant annet i slaget ved Trangen og slaget på Jerpset.
I 1813–1814 deltok kompaniet i grensevakten i Østfold, kom i kamp sommeren 1814.[4]
Omkring 1900 gikk avdelingen under navnet «4de kompani af Sogns linjebataljon». Både ved Hole kirke (Jürgensen hadde slått seg ned på Hole på Ringerike)[5] og på Lærdalsøyri er det reist bautastein til minne om avdelingen.
Henrik Angell skrev historien om kompaniet i boken Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans (1901).
Bøndene i Lærdal hadde fra 1563 vært fritatt fra militærtjeneste på grunn av de store pliktene med vedlikehold av veier og skyss i Lærdal og over Filefjell. Da kongen i 1801 ville innrullere lærdøler i hæren ble det opprør. Lederen for opprøret, bonden Anders Olsen Lysne, ble arrestert og henrettet ved halshugging i Bergen i 1803. Flere andre fikk lange fengselsstraffer. Kongen benådet i 1808 de som fortsatt satt i fengsel på grunn av kompaniets store innsats i strid.[6]