I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kragejerpe. Uansett interesse eller forkunnskaper om dette emnet, er vi sikre på at du vil finne ny og relevant informasjon som vil berike din forståelse. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle viktige aspekter og gi deg interessante fakta og informasjon som vil oppmuntre deg til å fortsette å lære og oppdage mer om Kragejerpe. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende og berikende reise!
Kragejerpe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Bonasa umbellus (Linnaeus, 1766) | |||
Populærnavn | |||
kragejerpe | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Hønsefugler | ||
Familie | Fasanfamilien | ||
Tribus | Skoghøns | ||
Slekt | Bonasa | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Kragejerpe (Bonasa umbellus) er eneste art i slekten Bonasa. Tidligere ble også jerpe og kinajerpe regnet som arter i Bonasa-slekten, men er nå regnet i en egen slekt, Tetrastes. Kragejerpa forekommer i barskog og nordlig løvskog fra Appalachene, gjennom Canada og inn i Alaska.
Kragejerpa er 50-60 cm lang og veier mellom 450 og 750 g. Det finnes to varianter (morfer) av arten, brun og grå.
Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[2] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.