I dagens verden har Jerpe fått uventet relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens resonans i populærkulturen eller dens betydning i det akademiske feltet, har Jerpe blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Jerpe markert et før og etter i måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Jerpe, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og dens rolle i å forme vår virkelighet.
Jerpe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Tetrastes bonasia (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Bonasa bonasia | |||
Populærnavn | |||
Jerpe | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Hønsefugler | ||
Familie | Fasanfamilien | ||
Tribus | Skoghøns | ||
Slekt | Jerper | ||
Økologi | |||
Habitat: | Barskog og løvskog | ||
Utbredelse: | Europa, Asia |
Jerpe (Tetrastes bonasia) hører til gruppen hønsefugler.
Kjønnene er ganske jevnstore. Voksne fugler veier 400 gram og har en lengde på 35 cm. Fjærdrakten er grå- og brunspraglet med et karakteristisk svart bånd ytterst på halefjærene. Vingene er ganske korte og det er derfor vanlig at de lager en del støy når de tar på vingene.
Jerpa kan vanskelig forveksles med annen fugl. Ei orrhøne kan i hastig oppflukt minne om jerpe og omvendt, men forskjell i størrelse og adferd gjør at slik forveksling sjelden skjer.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Bonan (2017).[1] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
Jerpe er vanlig på Østlandet og i Trøndelag, men bestanden er i tilbakegang. Som leveområde foretrekker den steder med fuktighet og mye kjerr og løvskog, dette finner den i små bekkedrag og forsenkinger i terrenget. Jerpa er et yndet jaktobjekt, både på grunn av sitt fine kjøtt og fordi den er lett å ta. Den kalles gjerne for "jegerens trøst". Slektninger er den nordamerikanske kragejerpe og kinajerpe i Kina. I nordlige Russland og Finland, samt tildels Øst-Finnmark finnes en lysere underart som kalles Finlandsjerpe.
Jerpekullene splittes allerede tidlig på høsten. Etter dette opptrer de helst parvis og holder seg gjerne innenfor samme området hele vinteren. Når jerpa letter, flyr den sjelden langt, setter seg helst inn i et tre i nærheten før den flytter seg videre.
Jerpas føde er variert og består av frø, bær, knopper og blader. Jerpa fortærer også insekter, insektlarver, pupper og mark. Ungene mates med insekter. Vinterstid utgjør bjørkeknopper den viktigste føden.
Jerpa er utpreget monogam. Pardanningen skjer allerede om høsten, og i mai måned legger høna 7-12 egg i en dyp grop innunder en stubbe eller et tre. Rugetiden er på 24–25 døgn. Hanen holder seg innenfor samme revir hele sommeren.