I dagens verden har Pavoninae blitt et tema med stor betydning og relevans. Det er mange aspekter som Pavoninae dekker, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på verdensøkonomien. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Pavoninae spiller i våre daglige liv, undersøke dens forskjellige dimensjoner og hvordan de påvirker ulike aspekter av dagliglivet vårt. I tillegg vil vi analysere de nåværende og fremtidige trendene til Pavoninae, så vel som dens utvikling over tid. Uten tvil er Pavoninae et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, siden dets betydning bare vokser med årene.
Pavoninae | |||
---|---|---|---|
![]() Indiapåfugl (Pavo cristatus)
| |||
Nomenklatur | |||
Pavoninae Rafinesque, 1815 | |||
Populærnavn | |||
(ikke navngitt) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | fugler | ||
Orden | hønsefugler | ||
Familie | fasanfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ? | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Afrika, Eurasia og Australasia | ||
Inndelt i | |||
|
Pavoninae er én av tre underfamilier med hønsefugler som inngår i fasanfamilien.[1] Gruppen inkluderer fire tribus med tilsammen 24 slekter. Pavoninae antas å ha splittet fra Phasianinae i tidlig oligocen, for omkring 30 millioner år siden.[1]
Fasanfamilien har tradisjonelt blitt inndelt med basis i morfologiske studier. Mange av artene var tidligere klassifisert i Phasianinae, men er nå flyttet til Pavoninae. Etter siste revidering er gruppa ei monofyletisk gruppe, med basis i genetiske studier.[1]
Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[2][3][4]