Koreansk kalender

Temaet Koreansk kalender er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster de siste årene. Med en påvirkning som overskrider grenser og fagfelt, har Koreansk kalender vist seg å være et interessepunkt for forskere, fagfolk og allmennheten. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, har Koreansk kalender utløst debatter og refleksjoner i en lang rekke sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Koreansk kalender, med sikte på å gi et helhetlig og berikende syn på dette spennende temaet.

Koreansk kalender er en lunisolarkalender som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i Øst-Asia er basert på den kinesiske kalender. Datoer er kalkulert fra den koreanske meridianen, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur.

Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen.[1] Den største festivalen i Korea er Seolnaal, den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest).

Historie

Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen.

Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av det nye Det koreanske imperiet 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for årsperiodene inntil Japans kolonisering av Korea i 1910. Da overtok Japanske æranavn for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945.

Sørkoreansk frimerke med Dangun-året 4289 (1956)

Fra 1945 til 1961 benyttet Sør-Korea den gregorianske kalenderens årstall, talt fra etableringen av Gojoseon i år 2333 f. Kr. (ansett som år 1), året da det første koreanske kongedømmet ble grunnlagt av Dangun Wanggeom, derfor ble disse årene Dangi (단기) 4278 til 4294. Denne nummereringen ble benyttet uformelt i den koreanske månekalenderen før 1945, men er i dag bare i sporadisk bruk.

I Nord-Korea benyttes Juchekalenderen siden 1997, der årstallene nummereres etter fødselsåret til Kim Il-sung.

Funksjoner

Festivaler

Månekalenderen er brukt for å markere tradisjonelle festdager, som koreansk nyttår, Chuseok og Buddhas bursdag. Den er også brukt for jesaseremonien, for forfedrene og for å markere eldre koreaneres bursdag.

Tradisjonelle merkedager

Festdag Betydning Hendelse Dato (måne) Mat
Seollal Nyttårsdag Seremoni ved forfedrenes graver, nyttårshilsner er utvekslet med familie, slektninger og naboer; bukke for eldre (sebae), yutnori. 1. dag, 1. måned oppskårne riskaker i suppe (tteokguk), honningkaker (yakwa).
Daeboreum Første fullmåne Hilse månen (dalmaji), drageflygning, talisman-brenning for å beskytte mot onde ånder (aengmagi taeugi), bålbrenning (daljip taegi) 15. dag, 1. måned ris kokt med fem kornsorter (ogokbap), spise nøtter (bureom), drikke vin (gwibalgisul)
Meoseumnal Festival for tjenere Renhold i hjemmet, seremoni for alder, fiskers sahman-rite (yeongdeunggut) 1. dag 2. måned fylte furusmakende riskaker (songpyeon)
Samjinnal Trekk-svalene vender tilbake Fotkamp, historiefortelling 3. dag, 3. måned Azaleavin (dugyonju), pannekake (dungyeon hwajeon)
Hansik Landbrukssesongen begynner Besøke forfedrenes graver og gjennomføre et offerrite, vaske og vedlikeholde. Se også Ching Ming-festivalen 105 dag etter vintersolverv bare kald mat: burotkake (ssuktteok), burotdumplings (ssukdanja), burotsuppe (ssuktang)
Chopail Buddhas bursdag Lanternefestival 8. dag, 4. måned riskake (jjinddeok), blomsterkake (hwajeon)
Dano Vårfestival Vaske håret med irisvann, ssireum, gi vifter som gave 5. dag, 5. måned riskake med urter (surichitteok), sildesuppe (junchiguk)
Yudu Vann hilsen Vannhilsen, vaske håret for å vaske bort ulykke 15. dag, 6. måned Femfargede nudler (yudumyeon), ris dumplings (sudan)
Chilseok Dagen da Gyeonwoo og Jiknyeo møttes, i koreansk folkeeventyr Ferdigveving 7. dag, 7. måned hvetepannekake (milijeonbyeong), riskake med røde bønner (sirutteok)
Baekjung Tilbedelse til Buddha Tilbe Buddha 15. dag, 7. måned varierte riskaker (seoktanbyeong)
Chuseok Høstfestival Besøker forfedrenes graver, ssireum, ofre de tidligste riskornene (olbyeosinmi), runddans (ganggang suwollae) 15. dag, 8. måned riskaker med furusmak, fylt med kastanjer, sesam eller bønner (songpyeon), taro suppe (torantang)
Jungyangjeol Trekk-spurvene drar Feirer høsten med poesi, maling og naturopplevelser. Se også Chung Yeung-festivalen 9. dag, 9. måned krysantemum pannekake (gukhwajeon), riskerogn (eoran), honningsitronte (yujacheong)
Dongji Vintersolverv Riter for å drive ut onde ånder rundt 22. desember i solkalenderen rød bønnesuppe med risdumplings (patjuk)
Seotdal Geumeum Nyttårskveld Våker hele natta ned åpne dører for å motta forfedrenes ånder Siste dag i 12. måned ris og grønsaker (bibimbap), riskaker av bønnepulver (injeolmi), tradisjonelle kjeks (hangwa)

Det er også mange regionale festdager som feires etter månekalenderen.

Se også

Referanser

  1. ^ Korean Holidays Arkivert 13. juli 2012 hos Wayback Machine.
  • Pyeon, Prof. M. Y. The Folkloric Study of Chopail (Buddha's Birthday). Seoul: Minsokwon, 2002.