Den franske republikanske kalender

I denne artikkelen skal vi analysere alt relatert til Den franske republikanske kalender. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom historien har Den franske republikanske kalender spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirket mennesker i alle aldre og sosiale klasser. Gjennom ulike tilnærminger og perspektiver vil vi utforske de mange fasettene til Den franske republikanske kalender, samt dens innvirkning på kultur, økonomi, politikk og teknologi. I tillegg vil vi undersøke dagens meninger og debatter rundt Den franske republikanske kalender, samt mulige fremtidige anslag som kan oppstå i forhold til dette temaet som er så relevant i samtidens samfunn.

Revolusjonskalender fra 1794.

Den franske republikanske kalenderen (fransk: Calendrier républicain français), noen ganger kalt den franske revolusjonskalenderen (fransk: Calendrier révolutionnaire français), er kalenderen som ble anvendt i Frankrike i noen år etter den franske revolusjons utbrudd. Den skilte seg fra den gregorianske både med hensyn til månedenes navn og lengde, ukenes lengde, ukedagenes navn og døgnets timeinndeling. Kalenderen var et forsøk på å innføre desimaler i tidsregningen. Blant annet består en vanlig uke av 10 dager.

Innført 1793

Kalenderens utgangspunkt var 22. september 1792, den dag republikken ble innført. Denne dato ble kalt 1. vendémiaire år I.

Kalenderen ble innført ved et edikt 5. oktober 1793 og var offisielt gjeldende frem til 1. januar 1806, da den ble avskaffet ved et påbud gitt 9. september 1805. Den var altså i bruk i drøyt tolv år.

Den ble imidlertid tatt i bruk igjen av den kortvarige Pariskommunen, 6. – 23. mai 1871 (16 Floréal – 3 Prairial An LXXIX).

10-timers døgnklokke (desimaltid).

Inndeling

Etter denne kalenderen var året inndelt i 12 måneder, hver på 30 dager. Hver måned ble inndelt i tre tidagersuker ved navn dekader, og ved årsskiftet la man til fem eller (hvert fjerde år) seks tilleggsdager, kalt jours complémentaires eller jours epagomènes.

Man tok også i bruk desimaldøgn, som gjorde at ett døgn ble delt inn i 10 timer, med hver time delt inn i 100 minutter, hvert minutt delt inn i 100 sekunder, og så videre.

Året bestod også av fire kvartaler, ett for hver årstid, høst, vinter, vår og sommer, slik:

Høst

  • vendémiaire (fra latin vindemia, «vinhøst») begynte 22., 23. eller 24. september,
  • brumaire (fra fransk brume, «tåke») begynte 22., 23. eller 24. oktober,
  • frimaire (fra fransk frimas, «frost») begynte 21., 22. eller 23. november.

Vinter

  • nivôse (fra latin nivosus, «snø-») begynte 21., 22. eller 23. desember,
  • pluviôse (fra latin pluviosus, «regn-») begynte 20., 21. eller. 22 januar,
  • ventôse (fra latin ventosus, «blåsende») begynte 19., 20. eller 21. februar.

Vår

  • germinal (fra latin germen, «sæd») begynte 20. eller 21. mars,
  • floréal (fra latin flos, «blomst») begynte 20. eller 21. april,
  • prairial (fra fransk prairie, «eng») begynte 20. eller 21. mai.

Sommer

  • messidor (fra latin messis, «høst») begynte 19. eller 20. juni,
  • thermidor (fra gresk thermos, «varm») begynte 19. eller 20. juli,
  • fructidor (fra latin fructus, «frukter») begynte 18 eller 19. august.