Bahai-kalenderen

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Bahai-kalenderen (også kalt Badí-kalenderem) er en solkalender. Báb (1819–1850) skapte med start i 1844 en ny æra og en ny religiøs solkalender på nitten måneder. Gjennom historien har årets måneder og ukens dager fått navn etter hedenske fester og romerske helligdager. Báb erstattet disse med navn på nitten av Guds egenskaper: glans, herlighet, skjønnhet, storhet, lys, barmhjertighet, ord, fullkommenhet, navn, makt, vilje, kunnskap, kraft, tale, spørsmål, ære, myndighet herredømme, og opphøyethet.

Kalenderen er ikke bare et redskap for å holde tiden, men har en dyp åndelig mening.

Året består av nitten måneder med nitten dager i hver (det vil si 361 dager) med tillegg av innskutte dager (4 i vanlige år og 5 i skuddår). Bahai-nyåret (Naw-Rúz) er som det gamle persiske nyåret astronomisk fiksert til den 21. mars (kan være 20.-21.-22. mars, avhengig av solens posisjon). Bahai-tidsalderen begynner med året for Bábs erklæring, 1844AD (1260EH).

På den første dagen i måneden holder bahaiene sin 19.-dagsfest.

Den siste måneden – ‘Alá – består av 19 dagers faste, da bahaier avholder seg fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang.

Ukens første dag er lørdag. Bahai-dagen begynner og slutter ved solnedgang. På grunn av store forskjeller i tider for soloppgang og solnedgang i Norge har Nasjonalt Åndelig Råd for Bahaier i Norge fastlagt at soloppgang settes til klokken 06.00 om morgenen, solnedgang til kl. 18.00 om ettermiddagen.