Månekalender

I dagens verden er Månekalender et svært relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, har Månekalender vært gjenstand for debatt og diskusjon i alle samfunnssfærer. Fra dens innvirkning på helse og velvære, til dens innflytelse på økonomi og politikk, har Månekalender blitt et interessepunkt og bekymring for mange. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Månekalender i dybden, analysere dets implikasjoner og konsekvenser i ulike sammenhenger. Med et globalt perspektiv søker vi å kaste lys over dette emnet og gi en bredere og mer fullstendig visjon av omfanget og betydningen i dagens verden.

Månekalender er en kalender som bygger på månens faser svarende til 27 eller 28 såkalte gods (jf. eng. mansion), samt (fortrinnsvis) 12 større segmenter av stjernehimmelen innenfor hvilke fullmånen vil opptre innenfor et år. De første vi vet brukte en kalender med slektskap til moderne kalendre var babylonerne for ca. 5 000 år siden. De målte opp et år ved å observere månens faser. Den i dag mest spredte rene månekalenderen er den muslimske kalenderen.

Den største konsekvensen ved å regne tiden i måneder er at det ikke blir et likt antall hvert år. Sett fra jorden, går månen en runde rundt jorden på 29,530589 døgn (synodisk omløpstid). 12 måneomløp blir 354,367068 døgn, sammenlignet med 365,24221065 døgn i ett tropisk år. En ren månekalender gjør med andre ord året ca. 10,88 døgn kortere. Mange andre kalendre har noen form for korreksjoner (skuddmåneder eller lengre måneder) for å opprettholde månedenes posisjon innenfor et siderisk (stjerneår) eller tropisk solår.

Eksterne lenker