Aztekerkalenderen-spørsmålet er et spørsmål av stor betydning som påvirker livene til millioner av mennesker rundt om i verden. Dette er en kompleks og mangefasettert problemstilling som dekker et bredt spekter av aspekter, fra det personlige til det globale nivået. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Aztekerkalenderen, analysere dens relevans i dag og reflektere over dens langsiktige implikasjoner. Gjennom detaljert og grundig analyse vil vi forsøke å belyse dette emnet og gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av Aztekerkalenderen.
Kalenderen består av en 365-dagers syklus som kalles xiuhpohualli og en 260-dagers rituell syklus som kalles tonalpohualli. Kombinasjonen av disse to syklusene danner en 52-årsperiode som ofte kalles en «kalenderrunde». Xiuhpohualli regnes som landbrukskalenderen, ettersom den er basert på sola, mens tonalpohualli regnes som den religiøse kalenderen.
Det 365-dagers kalenderåret begynte rundt vårjevndøgn.
Tonalpohualli
Datoene i den 260-dagers religiøse kalenderen består av et tall fra 1 til 13 og ett av tjue dagtegn. Hver dag øker både tallet og dagtegnet: 1 krokodille etterfølges av 2 vind, 3 hus, 4 øgle, og så videre, opp til 13 strå. Deretter begynner man å telle på nytt, men fortsetter i rekka av tegn, noe som gir 1 jaguar, 2 ørn, og så videre. Den tjuende dagen er 7 blomst, og man begynner så på nytt med dagtegna: 8 krokodille, 9 vind, og så videre. De ulike kombinasjonene av 13 tall og 20 dagtegn gir til sammen 260 dager.
Dagtegna i aztekerkalenderen er identiske med de som ble brukt av mixtekerne. Hvert av tegna er også forbundet med hver sin himmelretning. Tegnas utforming varierer litt; de følgende er tatt fra Codex Magliabechiano:
Prem, Hanns J.; Manual de la antigua cronología mexicana, Centro de Investigaciones y Estudios Superiores en Antropología Social, México 2008. ISBN978-968-496-694-9
.jpg){kind=small}
