I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Kirsebærplomme, som har vakt stor interesse og debatt de siste årene. Kirsebærplomme har vakt nysgjerrighet hos forskere, akademikere og allmennheten, på grunn av sin relevans på ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på økonomi, politikk, kultur, til dens innflytelse på folks daglige liv, har Kirsebærplomme blitt et sentralt diskusjonstema og refleksjon. På denne måten vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Kirsebærplomme, med sikte på å tilby en bred og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Kirsebærplomme | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Prunus cerasifera | |||
Populærnavn | |||
kirsebærplomme[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Dekkfrøede planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Roseordenen | ||
Familie | Rosefamilien | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Kaukasus, Iran, Russland, Sibir |
Kirsebærplomme (Prunus cerasifera) er et 2 - 6 meter høyt tre og en steinfrukt i kirsebærslekten. I samme familie finner man også hegg, kirsebær og morell. Kirsebærplomme stammer fra området fra Kaukasus til Sibir, og er innført til Norge hvor den kan finnes gjenstående fra park- og hageanlegg. Den blomstrer i mars-april.
Den har ofte torner, og nye årsskudd er snaue og glatte med grønn farge. Bladene på 4-8 cm er omvendt eggrunde, spisse og svakt tannete og med unnselige hår langs nervene på undersiden. De 1-3 blomstene på snaue skaft lukter godt og springer normalt ut før bladene er vokst ut. Frukten er 2-3 cm, rund og i varianter av gul-rød-brun. Frukten er spiselig og smaker søtt.