Kirsebær

I den følgende artikkelen skal vi utforske Kirsebær i dybden, et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dagens samfunn, vil vi analysere dens innvirkning på ulike områder og dens innflytelse på menneskers daglige liv. Gjennom ulike synspunkter og ekspertuttalelser søker vi å belyse Kirsebær og gi leseren et fullstendig og balansert syn på dette temaet som er så aktuelt i dag.

Kirsebær
Et blomstrende kirsebærtre
Nomenklatur
Prunus cerasus
L.
Populærnavn
kirsebær[1]
(surkirsebær)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Ordenroseordenen
Familierosefamilien
UnderfamilieAmygdaloideae
Slektkirsebærslekten
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: store deler av Europa og sørvest i Asia

Kirsebær eller surkirsebær (Prunus cerasus) er en art i kirsebærslekten som er kjent for sine saftige steinfrukter. I samme slekt finner man også hegg (P. padus), morell (P. avium) og en rekke andre steinfrukter.

Beskrivelse

Den er en løvfellende busk eller lite tre og blir 1–10 m høy, altså mye lavere enn morell. Den har mange rotskudd og danner ofte tette kratt. Bladene er 5–10 cm lange og fint enkelttannete. Ved basis av bladet sitter to røde kjertler som er ekstraflorale nektarier. Blomstringstiden er i mai, og de hvite blomstene sitter 2–4 sammen. Frukten er 1,5–2 cm i diameter, mørkerød og syrlig.[3][4]

Kirsebær er allotetraploid med 2n = 32 kromosomer. Det antas at den er en naturlig hybrid mellom morell og dvergkirsebær (P. fruticosa) som har oppstått der de to artene vokser sammen i sørøstlige Europa eller sørvestlige Asia. Den er vanlig dyrket og forvillet i Europa nordover til Norge og Finland.[5][6]

I Norge finnes kirsebær forvillet mange steder i innlandet til Gran og Østre Toten og langs kysten til Nordland. I Norsk svarteliste 2012 var kirsebær vurdert til høy risko på grunn av at den kan fortrenge andre arter, og fordi den kan forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og fuglene som utnytter og sprer dem. I Fremmedartslista 2023 er kirsebær vurdert til potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[7][8]

Nytte

Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke sorter av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (P. × gondouinii), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel japankirsebær (P. serrulata).

I Norge kan kirsebær dyrkes til Nordland. Sorter med lys farge og fargeløs saft kalles amareller (var. cerasus), og sorter med mørk farge og farget saft kalles moreller (var. austera). Den siste gruppen må ikke forveksles med søtkirsebær. Populære amareller i Norge er 'Frosta' og 'Stora Klarbär', og de vanligste morellene er 'Fanal', 'Ostheimer' og 'Skyggemorell'. Amarellene har god motstandskraft mot soppsykdommen Monilinia, mens morellene rammes. 'Ostheimer' må pollineres av andre sorter, men de andre er selvfertile.[9][10]

Kirsebæret er i motsetning til morellen (søtkirsebæret) ikke spesielt søtt og har en bitrere smak. Amarellene er litt søtere enn morellene, men ingen av sortene er godt egnet til å spise rett fra treet. Kirsebær brukes i saft, syltetøy, kompott og likører. I Norge dyrkes det mest kirsebær i Buskerud.[11] Den totale produksjonen av kirsebær var i 2009 på 357 tonn. Til sammenligning ble det dyrket 960 tonn moreller og 13 769 tonn epler.[12]

Bilder

  • Bark
    Bark
  • Blomster
    Blomster
  • Blad
    Blad
  • Frukt
    Frukt
  • Kirsebærblomst med sandbie
    Kirsebærblomst med sandbie

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 20. september 2023. Besøkt 20. september 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for surkirsebær Prunus cerasus som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 20. september 2023. 
  3. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 328. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ «Surkörsbär». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 8. februar 2020. 
  5. ^ M. Tavaud m.fl. (2004). «Genetic relationships between diploid and allotetraploid cherry species (Prunus avium, Prunus × gondouinii and Prunus cerasus)». Heredity. 93: 631–638. ISSN 1365-2540. doi:10.1038/sj.hdy.6800589. 
  6. ^ A. Kurtto (2009). «Prunus cerasus». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2020. 
  7. ^ «Prunus cerasus kirsebær». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 8. februar 2020. 
  8. ^ «Kirsebær Prunus cerasus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 8. februar 2020. 
  9. ^ Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 463–464. ISBN 82-7010-019-6. 
  10. ^ L.-E. Samuelsson og U. Schenkmanis (1990). Alt om hagen: Frukttrær 2. Idé-forlaget. s. 32–41. ISBN 82-7034-255-6. 
  11. ^ Areal av morellar og kirsebær, etter tilplantingsperiode, fylke og storleik på frukttreareal. 1999*. Dekar, SSB
  12. ^ Avling av ymse hagebruksvekstar. 2009*, SSB

Eksterne lenker