I denne artikkelen har vi bestemt oss for å fokusere på den spennende verdenen til Christian Selmer. Fra opprinnelsen til i dag har Christian Selmer vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Gjennom årene har Christian Selmer generert utallige meninger og teorier som har bidratt til å berike vår kunnskap om dette temaet. I denne forstand foreslår vi å utforske i dybden de forskjellige aspektene som gjør Christian Selmer til et så fascinerende emne, og tar for seg både historien og dens relevans i dag. Gjennom en detaljert og kontekstualisert analyse håper vi å tilby leseren en komplett og opplysende tilnærming til Christian Selmer, som gir nye perspektiver og nøkler til å forstå dens betydning i dagens verden.
Christian Selmer | |||
---|---|---|---|
![]() Foto: Ludwik Szaciński/Oslo Museum | |||
Født | 16. nov. 1816[1][2][3][4]![]() Halden | ||
Død | 1. nov. 1889![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, byfogd, advokat ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Jørgen Leganger Selmer Ida Hellesen | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge[5] | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[6] | ||
Norges 2. statsminister | |||
11. oktober 1880–11. mars 1884 | |||
Regjering | Selmer | ||
Forgjenger | Frederik Stang | ||
Etterfølger | Christian Schweigaard | ||
Christian August Selmer (1816–1889) var en norsk politiker og jurist, mest kjent som Norges statsminister fra 1880 til 1884.
Han vokste opp i Halden og var sakfører, senere byfogd og magistrat, i Drammen.
Selmer var stortingsrepresentant fra 1871 til 1874 og medlem av regjeringen fra 1874 til han overtok regjeringsledelsen som statsminister i 1880.
Under den bitre kampen om statsrådenes adgang til Stortinget ble tatt ut riksrettstiltale mot regjeringen Selmer, som i 1884 ble dømt til å ha sitt «embete forbrutt», først og fremst for å ha frarådet sanksjon i statsrådssaken. Kongen, Oscar II så seg til slutt nødt til å avskjedige regjeringen Selmer. Deretter ble Selmer fradømt sitt embete og kort tid etter utnevnt til generalauditør for hær og marine.
Da Høyre ble organisert som landsparti høsten 1884, var Selmer ønsket som formann i sentralstyret av de mest konservative. Han sa seg villig, men et overveldende flertall på landsmøtet valgte Emil Stang, som godtok den nye parlamentariske skikken.[7]
Han ble tildelt den svenske Serafimerordenen ca. en måned etter dommen i riksretten. Hans våpenplate henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm, og viser en variant av hans slektsvåpen sammenføyd med morsslekten Vibes våpen. Amtmann Joachim Christian Vibe var hans morfar.