Denne gangen skal vi inn i den fascinerende verdenen til Olaj Johan Olsen. I lang tid har Olaj Johan Olsen vært et tema av stor interesse for flere samfunnssektorer. Dens relevans har overgått gjennom årene, og generert debatter, forskning og forskjellige meninger. I denne artikkelen tar vi sikte på å grundig utforske de forskjellige aspektene knyttet til Olaj Johan Olsen, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. På samme måte vil vi analysere rollen som Olaj Johan Olsen spiller i livene våre og dens innflytelse på verden rundt oss. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom Olaj Johan Olsen, og oppdage dens betydning og dens mange implikasjoner.
Olaj Johan Olsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. apr. 1851[1][2]![]() Bergen | ||
Død | 16. juni 1920[1][3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Finn Meinich-Olsen[4] | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Olaj Johan Olsen (født 6. april 1851 i Bergen, død 16. juni 1920) var en norsk embetsmann og statsråd for Venstre.
Olsen hadde stilling som jurist i statsadministrasjonen.
Han var statsråd i 1888–89, dels justisminister, dels finansminister. Deretter var han amtmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) fram til 1902, med unntak av perioden 1896–98, da han var tilbake som regjeringsmedlem, først i statsrådsavdelinga i Stockholm, deretter i Indredepartementet. I 1902 blei Olsen utnevnt til borgermester i Bergen.
Olsen hadde seks barn med kona Gudny Meinich (1866–1948):