I dag er Engler-systemet et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike områder. Dens implikasjoner er dyptgripende og dens innvirkning merkes i ulike aspekter av dagliglivet. Når vi fordyper oss i studiet av Engler-systemet, oppdager vi dens relevans i dagens samfunn og dens innflytelse på måten vi forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene knyttet til Engler-systemet, analysere viktigheten, utfordringene og mulige løsninger. I tillegg skal vi undersøke hvordan Engler-systemet har utviklet seg over tid og hvilke fremtidsperspektiver man ser for seg i forhold til dette temaet. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom Engler-systemets verden!
Engler-systemet er en klassifikasjon for blomsterplantene som var svært viktig på tidlig 1900-tall. Adolf Engler publiserte første versjon i sin bok Syllabus der Pflanzenfamilien i 1892.[1] Boka og systemet ble utgitt i flere utgaver av Engler og etter hans død av flere andre forfattere.
Til forskjell fra seinere systemer (Cronquist, Takhtajan) setter Engler-systemet de enfrøbladete foran de tofrøbladete.
Under vises en ganske sein versjon av systemet[2]. Her oppfattes blomsterplantene som en underdivisjon og den gis navnet Angiospermae innenfor divisjonen Embryophyta (frøplanter). Underdivisjonen deles i de to klassiske gruppene enfrøbladete og tofrøbladete som dermed blir klasser, hhv. Monocotyledonae og Dicotyledonae.