Klasse (biologi)
I dagens verden er Klasse (biologi) et tema som har blitt stadig mer aktuelt og essensielt i dagens samfunn. Enten det er Klasse (biologi) som individ, en viktig dato eller et aktuelt tema, kan dens betydning og innvirkning sees i alle aspekter av hverdagen. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Klasse (biologi) begynt å spille en avgjørende rolle i måten vi forholder oss, jobber og kommer overens i den moderne verden på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen og innflytelsen til Klasse (biologi) i dagens samfunn, samt implikasjonene det har på våre daglige liv.
Klasse (Latin: classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket. Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle klasse, og kriteriene for hva som er en klasse varierer fra rekke til rekke hos dyr og fra divisjon til divisjon hos planter. Dagens systematikk er derfor mer opptatt av organismenes slektskap eller stamtre enn av kategorier, men formelle enheter som klasse brukes gjerne i floraer, allmenlitteratur og lærebøker hvor oversikt er viktigere enn detaljene i stamtreet.
I Dyreriket slutter det vitenskapelige navnet for en klasse vanligvis på -a, for eksempel Mammalia (pattedyr), Insecta (insekter) og Asterozoa (sjøstjerner og slangestjerner).
I botanikken dannes det vitenskapelige navnet for en klasse ved at roten på typusslektens navn får endelsen -phyceae (for alger), -opsida (for landplanter) eller -mycetes (for sopper). De tilsvarende endelsene for underklasser er -phycidae, -idae og -mycetidae.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
Ordbokdefinisjonen av klasse i Wiktionary