Curtiss-Wright C-76 Caravan

I dagens verden har Curtiss-Wright C-76 Caravan blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i politikk og økonomi, har Curtiss-Wright C-76 Caravan klart å fange oppmerksomheten til både eksperter og fans. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske feltet, har Curtiss-Wright C-76 Caravan skapt en debatt der enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner deltar aktivt. Etter hvert som Curtiss-Wright C-76 Caravan fortsetter å utvikle seg og anta nye nyanser, blir behovet for å forstå det i all dets kompleksitet enda tydeligere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Curtiss-Wright C-76 Caravan og dens innvirkning på dagens samfunn.

Curtiss AT-9A under C-76 Caravans vinge hos Curtiss-Wright i 1943.

Curtiss-Wright C-76 Caravan (fabrikkens betegnelse CW-27) var et militært transportfly, bygget utelukkende med tre som byggematerialer. C-76 var ment som en erstatning dersom det skulle oppstå mangel på metaller i en eventuell krigssituasjon.[1] Prototypen og de produserte flyene hadde flere kritiske feil og mangler som åpenbarte seg, både under statiske tester og prøveflyvninger. Da det viste seg at amerikansk aluminiumsproduksjon likevel ville være tilfredsstillende ble ordren kansellert, og flyproduksjonen innstilt.[2]

I 1941 inngikk Curtiss-Wright en kontrakt med det amerikanske flyvåpenet om å konstruere og bygge et militært transportfly, utelukkende ved bruk av tre-materialer, med spesifikasjonersom tilsvarte eller var bedre enn de for C-47 Skytrain, som da var i tjeneste.[3] Bare fem fly ble bygget i 1943: tre fra Curtiss-Wrights' avdeling i St. Louis og to fra en ny fabrikk i Louisville i Kentucky. De ble ferdigstilt i mai 1942.[klargjør] En revidert versjon kalt YC-76A ble bygget i ni eksemplarer.

Referanser

  1. ^ Dreher, Carl, Wood Is A War Weapon, Popular Science, Vol. 141 No.3 (September 1942), pp. 48-74
  2. ^ Kleber, John E., The Encyclopedia of Louisville, University Press of Kentucky (2001) ISBN 0-8131-2100-0, ISBN 978-0-8131-2100-0, pp. xxvii, 235-236
  3. ^ Dorrell, David (ed.

Eksterne lenker

Autoritetsdata